1 Herrens ord kom til meg den tiende dagen i den tiende måneden i det niende året, og sa:

2 Menneskesønn, skriv ned dagens dato; denne dagen har kongen av Babylon beleiret Jerusalem.

3 Menneskesønn, tegn et bilde for det opprørske huset og si til dem: Slik sier Herren Gud: Sett kjelen på og fyll den med vann.

4 Samle stykkene til den– alle gode biter; hoften og skulderen; fyll den med de beste bein.

5 Ta et utvalg fra saueflokken, og legg også en samling knokler under den. Kok det godt, så knoklene blir møre.

6 Derfor sier Herren Gud: Ve blodbyen! Kjelen med rust! For rusten er ikke fjernet fra den. Ta ut delene uten å kaste lodd om dem.

7 For blodet hennes er midt i henne. Hun la det på en naken klippe; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.

8 For å vekke min vrede, og for å hevne meg, har jeg latt blodet stå på en naken klippe så det ikke skal bli dekket.

9 Derfor sier Herren Gud: Ve blodbyen! Jeg skal også forsterke flammene.

10 Legg på mye ved; sett fyr på ilden, kok kjøttet grundig; tilsett krydderne og la knoklene brenne.

11 Sett den tomme kjelen på glørene, så bunnen varmes opp, og kobberet smelter, så urenheten i den renser bort.

12 Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.

13 I din urenhet er det skam, for jeg prøvde å rense deg, men du ble ikke ren. Du vil aldri bli ren igjen før jeg har latt min vrede mot deg stilne.

14 Jeg, Herren, har talt. Det skal komme, og jeg skal gjøre det. Jeg vil ikke holde tilbake, jeg vil ikke skåne, og jeg vil ikke angre. Etter dine veier og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Gud.

15 Herrens ord kom til meg og sa:

16 Menneskesønn, se, jeg vil ta din kjære fra deg ved en uventet hendelse, men du skal ikke sørge eller gråte; dine tårer skal ikke renne.

17 Sukk stille, hold sorgen for deg selv. Bær turbanen og ha skoene på føttene. Dekk ikke ansiktet, og spis ikke de sørgenes brød.

18 Så talte jeg til folket om morgenen, og min kone døde om kvelden. Neste morgen handlet jeg som det var blitt pålagt meg.

19 Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr, siden du handler slik?

20 Så sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg og sa:

21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige mitt hellige sted, stoltheten i deres styrke, deres øyes lyst og deres sjels lengsel; deres sønner og døtre, som dere har forlatt, skal falle for sverdet.

22 Dere skal følge mitt eksempel. Dere skal ikke dekke ansiktet, og dere skal ikke spise de sørgenes brød.

23 Turbanene skal være på hodene deres, og skoene på føttene deres. Dere skal ikke sørge eller gråte, men bli nedstemt av deres misgjerninger og stønne innbyrdes.

24 Esekiel skal være et tegn for dere; slik han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.

25 Og du, menneskesønn, på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, deres herlige stolthet, deres glede, deres øyes lyst og sjels lengsel, deres sønner og døtre,

26 På den dagen skal en flyktning komme til deg for å gi deg nyheten om alt dette.

27 På den dagen skal din munn åpnes for flyktningen, og du skal tale og ikke lenger være stum. Så skal du være et tegn for dem, og de skal vite at jeg er Herren.