1 Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:

2 Du menneskesønn, hør hva Herren Gud sier om Israels land: Tidens slutt er nær, og den nærmer seg raskt fra alle kanter av landet.

3 Nå er slutten på deg. Jeg vil slippe Min vrede løs mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier, og konsekvensene av dine avskyeligheter vil ramme deg.

4 Mitt øye vil ikke vise deg nåde; Jeg vil ikke ha medfølelse. For Jeg vil gi deg hva du fortjener, og dine avskyelige handlinger vil prege din skjebne. Så skal dere vite at Jeg er Herren.

5 Slik sier Herren Gud: En ondskap, en ondskap, se, den kommer.

6 Enden er kommet; den er her. Se, den nærmer seg raskt.

7 Ulykken nærmer seg deg, du som bor i landet. Tiden er inne, dagen er her – en dag med stor nød, og ingen håp fra fjellet.

8 Nå er Min vrede nær deg, og Jeg vil fullføre Min straff mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og bringe frem alle dine avskyelige handlinger.

9 Mit øye vil ikke vise nåde, og Jeg vil ikke ha medfølelse. Jeg vil gi deg hva du fortjener; dine avskyelige handlinger vil stå i sentrum av din skjebne. Så skal dere vite at Jeg, Herren, slår til.

10 Se, dagen er nær! Den kommer. Uretten sår frø, og stoltheten spirer.

11 Volden hever seg som en stav for urett. Ingen av dem vil ha noe igjen; verken av sitt tall eller av sine rikdommer – ingenting verdifullt vil bli igjen.

12 Tiden er kommet, dagen er nær. La ikke kjøperen glede seg, og la ikke selgeren sørge; for vreden vil ramme hele deres mengde.

13 For selgeren skal ikke vende tilbake til det solgte mens de lever. For visjonen angår hele deres mengde; den kan ikke tilbakekalles. På grunn av sin synd vil ingen finne styrke til å fortsette.

14 De har blåst i hornet og ryddet ut; men ingen rykker ut til strid; for Min vrede hviler over hele deres mengde.

15 Sverdet er ute, pesten og hungersnøden er inne. Den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og den som er inne i byen, skal bli fortært av hungersnøden og pesten.

16 De som flykter, skal unnslippe og være på fjellene som unge duer som klager over sin skjebne; de klager, hver på sin egen synd.

17 Alle hender vil bli slappe, og alle knær vil skjelve som vann.

18 De skal kle seg i sekk, og frykten skal overvinne dem. Skam skal dekke alle ansikter, og alle hoder vil være barberte.

19 De skal kaste sitt sølv ut i gatene, og gullet deres skal bli som skitt. Sølv og gull vil ikke redde dem på Herrens vredes dag; de vil ikke tilfredsstille sine sjeler, og de vil ikke fylle sine mager, for det har vært en snubletråd for deres synder.

20 Skjønnheten i deres smykker ble til stolthet, og de skapte sine avskyelige bilder fra sine synder. Derfor gjør Jeg dem urene.

21 Jeg vil overgi det i hendene på fremmede folk for å bli plyndret, og til de onde på jorden for å bli til bytte, og de vil vanhellige det.

22 Jeg vil vende Mitt ansikt bort fra dem; de skal vanhellige Mitt skjulte sted. Ransmenn skal gå inn og gjøre det urent.

23 Lag lenker, for landet er fullt av blodige dommer, og byen er fylt med vold.

24 Derfor vil Jeg føre de mest grusomme folkeslag inn for å ta husene deres i eie. Jeg skal sette en stopper for de mektiges stolthet; deres helligdommer skal bli vanhelliget.

25 Rystelser kommer, og de skal lete etter fred, men det finnes ingen.

26 Katastrofen skal komme etter katastrofen, og ryktene vil følge ryktene. De skal søke et budskap fra profeten, men undervisningen vil forsvinne fra presten og rådet fra de eldste.

27 Kongen skal sørge; fyrsten skal være kledd i sorg, og folkets hender i landet skal skjelve. Etter deres vei skal Jeg behandle dem, og etter deres egne dommer skal Jeg dømme dem. Så skal de vite at Jeg er Herren.