1 Et budskap om Damaskus. Se, Damaskus skal bli fullstendig ødelagt og bli til en haug med ruiner.

2 Aroers byer blir forlatt; de skal bli til hvilesteder for flokkene, der de kan slå seg ned uten skrekk.

3 Festningen i Efraim skal opphøre, og kongedømmet i Damaskus, og restene av Aram skal bli som Israels barns prakt, sier Herren, hærskarenes Gud.

4 På den dagen skal Jakobs ære bli redusert, og hans kropp skal bli tynnet ut.

5 Det skal bli som når man høster korn; det skal være likt når man sanker aks i Refaim-dalen.

6 Det skal bli igjen som når man høster oliven, to eller tre bær øverst på treet, fire eller fem på de ytterste grenene, sier Herren, Israels Gud.

7 På den dagen skal menneskene vende seg til sin skaper, og deres øyne skal se på Israels Hellige.

8 De skal ikke vende seg til alterene, til verkene av sine hender, og de skal ikke se på det deres fingre har laget, hverken de hellige lundene eller solstøttene.

9 På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.

10 For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.

11 På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.

12 Se, for den store folkemengdens larm som bruser som havet, og folket som larmer som kraftige vannmasser.

13 Folkeslagene skal bruse som store vann, men når Gud truer dem, skal de flykte langt unna. De skal bli jagd bort som agner på fjellene av vinden og som tistler for stormen.

14 Om kvelden vil det være skrekk, og før morgenen kommer, skal de være borte. Dette er skjebnen til våre plyndrere, og lodd for dem som raner oss.