1 På den dagen skal denne sangen synges i landet Juda: 'Vi har en trygg by. Frelse er reist som murer og som vern.'

2 Åpne portene så et rettferdig folk, som er trofast, kan komme inn til deg.

3 Du gir perfekt fred til den som har tillit til deg.

4 Sett deres lit til Herren for alltid, for Herren er en evig klippe.

5 For han har bøyd de som bor i høyden ned, den stolte byen. Han legger den i støvet, ja, han kaster den ned til jorden.

6 Den skal bli tråkket ned av de som lider, av de fattige.

7 Stien for den rettferdige er jevn. Du, som er rettskaffen, gjør veien klar for de rettferdige.

8 Ja, i dine veier, Herre, lengter vi etter deg. Vår sjel ønsker ditt navn og husker på deg.

9 Med min sjel søker jeg deg om natten. Ja, med min ånd i meg, søker jeg deg ivrig. For når dine dommer nedfeller seg over jorden, lærer folkene rettferdighet.

10 Selv om de ugudelige får nåde, lærer de ikke rettferdighet. I et rettferdig land handler de urett, og ser ikke Herren selv.

11 Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke. La dem se den, så skal de bli skamfulle, på grunn av sjalusi mot folket. Ja, la ill fortære fiendene dine.

12 Herre, du vil gi oss fred, for alt du har gjort for oss.

13 Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men vi vil alene nevne ditt navn.

14 De døde skal ikke leve, de avdøde skal ikke stå opp. Derfor har du straffet og ødelagt dem, og utslettet all deres minne.

15 Du har gjort folket stort, Herre, du har gjort folket stort. Du har æret dem, og du har utvidet alle jordens grenser.

16 Herre, de søkte deg i nøden, de ropte i hemmelighet da din tuktelse kom over dem.

17 Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir og skriker i smertene sine, slik har vi vært i din nærhet, Herre.

18 Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.

19 Dine døde skal leve; deres kropper skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som hviler i støvet. For din dugg er en dugg av lys fra deg, og jorden vil føde de døde.

20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk døren bak deg. Gjem deg en stund, til vreden har lagt seg.

21 For se, Herren kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd. Jorden vil avdekke sitt blod og skal ikke lenger skjule de drepte.