1 På den tiden ble Hiskia dødelig syk, og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: 'Så sier Herren: Gjør deg klar for din husstand, for du skal dø og ikke leve lenger.'

2 Da snudde Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

3 Han sa: 'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et trofast hjerte, og hvordan jeg har gjort det gode i dine øyne.' Hiskia gråt inderlig.

4 Da kom Herrens ord til Jesaja med en direkte melding til Hiskia:

5 'Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt bønnene dine og sett tårene dine. Se, jeg gir deg femten år mer å leve.'

6 'Og jeg vil redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, for jeg vil beskytte byen.'

7 'Og dette er tegnene for deg fra Herren; Herren skal oppfylle det han har lovet.'

8 'Se, jeg vil flytte skyggen på solklokken, som har gått ned med solen på Akas’ trinn, ti trinn tilbake.' Så gikk solen ti trinn tilbake ved trinnene den hadde sunket.

9 Dette er brevet Hiskia, kongen av Juda, skrev da han var syk og ble frisk fra sin sykdom.

10 Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'

11 Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'

12 Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

13 Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.

14 Jeg kvitre som en svale, og klager som en due; mine øyne ser sorgfullt opp mot himmelen. Herre, jeg er undertrykt; vær min beder!

15 Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.

16 Herre, gjennom disse tingene lever man, og i disse tingene finner sjelen min liv. Så gjør meg frisk og la meg leve!

17 Se, det var for fred at jeg opplevde stor bitterhet; men du har, i din kjærlighet til min sjel, frelst meg fra gravens avgrunn, for du har kastet alle mine synder bak ryggen din.

18 For dødsriket kan ikke prise deg; døden kan ikke lovprise deg. De som går ned i graven, kan ikke håpe på din trofasthet.

19 De levende, de levende, de priser deg som jeg gjør i dag; fedrene skal videreføre dine sannheter til sine barn.

20 Herren er klar til å frelse meg; derfor skal vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle våre livsdager i Herrens hus.

21 Jesaja sa: 'La dem ta en klump fiken og legge den på byllene, så han kan bli frisk.'

22 Hiskia spurte: 'Hva er tegnene på at jeg skal få komme opp til Herrens hus?'