1 Trøst, ja, trøst mitt folk, sier deres Gud.

2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er over, at hennes synd er betalt, for hun har fått dobbel gjengjeldelse fra Herrens hånd for alle sine synder.

3 En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen! Gjør en rett vei i villmarken for vår Gud.

4 Hver dal skal heves, hvert fjell og hver høyde skal senkes. Dalene skal bli til jevn mark, og de høye stedene til slett.

5 Herrens herlighet skal bli åpenbart, og alt kjød skal se det sammen, for Herrens munn har talt.

6 En røst sier: Rop! Og en annen spør: Hva skal jeg rope? Alt kjød er som gress, og all dens prakts glans er som blomstene i marken.

7 Gresset visner, blomsten faller, for Herrens ånd blåser på det. Sannelig, mennesker er som gress.

8 Gresset visner, blomsten faller, men vår Guds ord står fast til evig tid.

9 Stig opp på et høyt fjell, du som bringer godt budskap til Sion! Løft stemmen din med kraft, du som bringer godt budskap til Jerusalem! Løft stemmen, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!

10 Se, Herren Gud kommer med styrke, og hans arm har herredømme. Se, hans lønn er med ham, og hans gjerning går foran ham.

11 Som en hyrde skal han vokte sin flokk, han skal samle lammene i armene sine og bære dem nært til sitt bryst, han vil lede dem med omsorg.

12 Hvem har målt vannene med sin hånd, og målt himmelen med et spann? Hvem har samlet støvet av jorden i et målebeger, veid fjellene på en vekt og haugene med jevne skåler?

13 Hvem har rådført Herrens ånd, og hvem kunne gi ham råd?

14 Med hvem har han rådført seg for å få innsikt, og for å lære den rette veien? Hvem lærte ham kunnskap og viste ham veien til klokskap?

15 Se, nasjonene er som en dråpe i en bøtte, fra et støvkorn på en vekt anses de. Se, øyene veier ingenting!

16 Libanon er ikke tilstrekkelig som brensel, og dyrene der er ikke nok til brennoffer.

17 Alle nasjonene er som ingenting for ham; de regnes for ham som null og tomhet.

18 Til hvem vil dere sammenligne Gud, og hvilken likhet kan dere sette opp for ham?

19 En billedhugger former et bilde, en gullsmed dekker det med gull, og en smed lager sølvlenker for det.

20 Den som er fattig og ikke har en offergave, velger et tre som ikke råtner; han leter etter en dyktig håndverker for å lage et skåret bilde som står støtt.

21 Vet dere ikke? Hørte dere ikke? Ble det ikke kunngjort for dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått hva jordens grunnvoller hviler på?

22 Han som troner over jordens krets, og dens innbyggere er som gresshopper. Han som strekker ut himmelen som et teppe, og brer det ut som et telt å bo i.

23 Han gjør fyrstene til intet og dommerne på jorden til tomhet.

24 De er knapt plantet, de er knapt sådd, deres stamme slår knapt rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner bort, og stormen fører dem bort som halm.

25 Til hvem vil dere sammenligne meg, så jeg skulle være lik ham? sier Den Hellige.

26 Løft blikket mot himmelen og se: Hvem har skapt alt dette? Han som fører deres hær ut i fullt tall, som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans store makt og sterke kraft mangler ingen av dem.

27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Veien min er skjult for Herren, og min rett blir oversett av min Gud?

28 Vet du ikke, har du ikke hørt, at Herren er en evig Gud, skaperen av jordens ender? Han blir ikke trett og ikke sliten, hans forstand er uransakelig.

29 Han gir den trette kraft, og den maktesløse gir han styrke.

30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.

31 Men de som venter på Herren får nye krefter; de løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.