1 "Kan så mange ord virkelig besvares? Kan noen som taler så mye, virkelig stå til rette for Gud?"

2 "Er det mulig å besvare så mange ord? Kan en som snakker så mye, virkelig stå til rette for Gud?"

3 Dine tomme ord skaper ikke ro; når du gjør narr, mister du all respekt.

4 "Jeg er uskyldig; jeg er i ingen grad skyldig; jeg er ren i Dine øyne."

5 Men hvis Gud virkelig ville tale til deg, kunne han åpenbare store sannheter for deg.

6 og avdekke visdommens dyp – vit at Gud er klar over alt du har gjort.

7 Kan du virkelig forstå Guds dyp? Kan du gripe grensene for den Allmektige?

8 De er høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva vet du egentlig?

9 Hans dyp er større enn jorden og bredere enn havet.

10 Hvis han går forbi og griper inn, hvem kan stoppe ham?

11 For Han kjenner dem som ikke har substans; Han ser uretten, men griper ikke inn straks.

12 Men en forvirret sjel kan kanskje forstå hvordan en uklar kraft gir liv til et menneske.

13 Hvis du forbereder hjertet ditt og strekker ut hendene til Ham,

14 hvis det er ondt i hendene dine, kast det bort; la ikke urett bo hos deg.

15 Da kan du se opp med mot; du vil stå støtt og ikke frykte.

16 Da vil du glemme all motgang, som vann som renner bort; du vil ikke huske dem mer.

17 Og ditt liv vil skinne klarere enn middag; mørket vil bli som lyset om morgenen.

18 Og du vil føle deg trygg, for du har håp; du vil hvile i trygghet og legge deg ned med fred.

19 Og du vil hvile uten frykt; mange vil glede seg over deg.

20 Men de ondes øyne vil bli blindet; deres tilfluktssteder vil bli ødelagt, og deres håp vil svinne hen.