1 Bildad, fra Shuhit, svarte Job:

2 Hvor lenge vil dere føre videre tomme diskusjoner mot hverandre? Forstå situasjonen bedre, så kan vi tale.

3 Hvorfor betrakter dere oss som dyr? Hvorfor ser dere ned på oss som om vi er noe mindre?

4 Du som blir revet med av sinne, skal jorden virkelig forlates for din egen skyld? Vil fjellene flyttes fra sine plasser?

5 Lyset hos de onde vil forsvinne, og flammen fra deres ild skal ikke skinne.

6 Lyset i deres telt skal bli mørkt, og lampen over dem skal slokkes.

7 Deres sterke skritt vil bli hindret, og de vil falle for sine egne planer.

8 For de er fanget i et nett, og de snubler i en felle.

9 En felle skal ta dem ved ankelen, en snare skal gripe dem.

10 En usynlig felle ligger skjult i jorden for dem, og en felle er lagt langs stien de ferdes.

11 Frykt og angst omgir dem og tvinger dem på flukt.

12 Deres styrke vil bli fortært av sult, og døden lurer i skyggene ved siden av dem.

13 Den skal fortære hudens kjøtt, og døden vil avsløre sin nærhet med sitt grep.

14 De skal bli revet bort fra sitt trygge telt og ført bort foran fryktens mester.

15 Noe som ikke hører til dem, skal ta bolig i deres telt, og svovel skal drysses over husene deres.

16 Deres røtter vil tørke under jorden, og grenene deres vil visne.

17 Minnet om dem skal forsvinne, og det skal ikke finnes noe navn på jorden.

18 De skal bli drevet fra lyset inn i mørket, og bort fra verden.

19 De skal ikke ha barn eller etterkommere blant sitt folk, og ingen skal overleve i deres hus.

20 Deres etterkommere vil oppleve frykt på deres dag, og de som kom før, vil grips av angst.

21 Slik er skjebnen til de onde, og dette er stedet for dem som ikke kjente Gud.