1 Kjenner du tiden når geitene kalver? Vet du når hindene skal føde?
2 Kan du telle hvor mange måneder de er drektige? Vet du når de er klare til å føde?
3 De bøyer seg i smerte når de kalver.
4 Ungene blir sterke og vokser opp i villmarken. De lever i frihet og kommer aldri tilbake til flokken.
5 Hvem setter de ville eslene fri? Hvem løsner båndene som binder det tamme dyret?
6 Jeg har gitt ørkenen som hjemmet hans og de salte myrene som tilholdssted for ham.
7 Han ler av byens larm og hører ikke klagene fra de ensomme vokterne.
8 Han ferdes i fjellet på jakt etter beite; han leter etter saftig, grønt gress.
9 Vil villoksen arbeide for deg? Vil den hvile i stallen din?
10 Kan du bruke tau for å binde villoksen til plogen? Vil den pløye dalene for deg?
11 Stoler du på den på grunn av dens styrke? Er du virkelig trygg på den?
12 Tror du den kan hente inn kornet ditt og bringe det til lageret?
13 Kan vi sammenligne strutsens kraftige vinger med storkens som svever på vinder?
14 For strutsen forlater eggene sine på bakken og varmer dem i støvet.
15 og hun glemmer at en fot kan knuse dem, eller at markens ville dyr kan tråkke dem ned.
16 Hun viser lite omsorg for barna sine og behandler dem som om de ikke er hennes egne; hun bryr seg ikke om sitt slit.
17 For Gud har nektet henne visdom; han har ikke gitt henne evnen til å forstå.
18 Men når hun svever høyt, ler hun av hesten og rytteren.
19 Gir du styrke til hesten? Kler du dens hals med den ville manken?
20 Kan du få den til å hoppe som en gresshoppe? Den sterke snorkingen høres skremmende ut.
21 Den graver i jorden i dalen og gleder seg over sin styrke; den stormer frem for å møte fiender.
22 Den ler av frykt og skjelver ikke; den viker ikke unna for sverdet.
23 Over den blusser spydet.
24 Med kraftig bråk skjelver jorden; den reagerer ikke på lyden av hornet.
25 Ved hornets lyd roper den: 'Ah!' Den lukter krig langt borte, tordenen fra de tapre menn og ropene fra kampen.
26 Er det din visdom som får hauken til å sveve oppover, når den sprer vingene mot sør?
27 Er det på din bekjennelse at ørnen stiger høyt og bygger sitt rede på toppen?
28 Den bor og hviler på fjellklipper, på bratte skråninger og i trygge hi.
29 Derfra speider den etter mat; dens øyne ser fra lang avstand.
30 Dens unger lever av blod, og hvor de døde er, der holder de til.