En sang, et lovsang av David.

Mitt faste hjerte, Gud. Jeg vil synge og spille for å ære deg.

Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil synge til daggry.

Jeg vil takke deg blant folkene, Herre, jeg vil lovsynge deg blant nasjonene.

For din nåde er stor, høyere enn himmelen, og din sannhet er større enn skyene.

Må du bli opphøyet i himmelen, Gud, og la din ære være over hele jorden.

For dine elskede, frels dem, og redde dem med din mektige hånd.

Gud talte i din helligdom: "Jeg vil glede meg, jeg vil dele ut Sikem, og dalen Sukkot vil jeg måle opp."

Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim er mitt hoved, Juda er min grunnvoll.

Moab er mitt vaskefat, over Edom kaster jeg min sandal, og over Filistea vil jeg feire seieren.

Hvem vil lede meg til den befestede byen? Hvem fører meg til Edom?

Har ikke du, Gud, forkastet oss? Vil du ikke lede ditt folk lenger, Gud?

Gi oss hjelp mot fienden, for menneskelig redning er nytteløst.

Med Gud skal vi utføre storverk, han skal tråkke ned våre fiender.