Til dirigenten, for Jedutun. En sang til David.

Bare hos Gud finner min sjel hvile; fra Ham kommer min frelse.

Han alene er min klippe og min frelse, min festning; jeg skal ikke vakle.

Hvor lenge vil dere alle storme mot en mann, prøve å knuse ham som en vaklende mur eller et fallende gjerde?

De har bare ondskap i hjertet; de rådslår om å kaste ham ned fra hans høye plass. De gleder seg over løgner; med munnen velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela.

Bare hos Gud, min sjel, vær stille, for min frelse kommer fra Ham.

Han alene er min klippe og min frelse; jeg skal ikke vakle.

Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min trygghet er i Gud.

Sett alltid deres lit til ham, dere folk; utøs deres hjerte for ham! Gud er vår trygghet. Sela.

Bare et pust er menneskene, menneskenes barn; deres løgner er svake. På vektskålen stiger de, de er alle lettere enn tomhet.

Stol ikke på urett; sett ikke håp i stjålet gods; om rikdommen øker, la ikke hjertet feste seg ved den.

Én gang har Gud talt, to ganger har jeg hørt det: At makten tilhører Gud.

Og hos deg, Herre, er det nåde. For du gir hver og en etter hans gjerninger.