1 Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han først kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elias? Hvordan han går i forbønn til Gud mot Israel.

3 Herre, de har drept dine profeter, revet ned dine altere; jeg er alene tilbake, og de søker mitt liv.

4 Men hva sier Gud til ham? Jeg har latt sju tusen menn bli igjen for meg, de har ikke bøyd kne for Baal.

5 På samme måte er det også i denne tid blitt en rest etter nådens utvelgelse.

6 Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.

7 Hva da? Israel har ikke oppnådd det han søker etter; men utvelgelsen har oppnådd det, og resten ble forblindet.

8 (Som skrevet står: Gud har gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke skal se, og ører som ikke skal høre;) like til denne dag.

9 Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, og til et anstøt og til gjengjeldelse for dem:

10 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og bøy alltid deres rygg.

11 Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Gud forby: men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å egge dem til nidkjærhet.

12 Men om deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom; hvor meget mer skal da deres fylde være?

13 For jeg taler til dere hedninger, så sant jeg er en apostel for hedningene, så forherliger jeg min tjeneste:

14 om jeg på en eller annen måte kunne egge dem som er mitt kjød til nidkjærhet, og frelse noen av dem.

15 For om deres forkastelse er verdens forlikelse, hva skal da deres antagelse være, uten liv fra de døde?

16 Er førstefrukten hellig, da er også dejen hellig; og er roten hellig, da er også grenene hellige.

17 Men om noen av grenene ble brutt av, og du, et vilt oliventre, ble podet inn blant dem, og ble delaktig i roten og fedmen av oliventreet,

18 så vær ikke stolt mot grenene. Men dersom du er stolt, så bær du ikke roten, men roten bærer deg.

19 Du vil da si: Grenene ble brutt av, for at jeg skulle bli podet inn.

20 Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:

21 For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, se til at han heller ikke sparer deg.

22 Se derfor Guds godhet og strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers skal også du bli avskåret.

23 Og også de, hvis de ikke blir værende i vantro, skal bli innpodet; for Gud er i stand til å podet dem inn igjen.

24 For hvis du ble kuttet ut av det oliventreet som er vilt av naturen, og ble imot natur podet inn i et godt oliventre: hvor meget mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli podet inn i sitt eget oliventre?

25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal være selvkloke; at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

26 Og slik skal hele Israel bli frelst: som det er skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

27 Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

28 Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld: men når det gjelder utvelgelse, er de elsket for fedrenes skyld.

29 For Guds gaver og kall er uten anger.

30 For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått miskunn ved deres vantro:

31 således har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn som er gitt dere også kan få miskunn.

32 For Gud har stengt alle inne i vantro, for at han kunne miskunne seg over alle.

33 Å, dybden av rikdommen både av Guds visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hans veier uforståelige!

34 For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

35 Eller hvem har først gitt til ham, og det skal betales tilbake til ham?

36 For av ham, og ved ham, og til ham er alt: ham være ære i evighet. Amen.