1 Paulus, Guds tjener, og Jesu Kristi apostel, etter troen til Guds utvalgte, og erkjennelsen av sannheten som er etter gudsfrykt;

2 i håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovte før evige tider,

3 men ved tider har åpenbart sitt ord gjennom forkynnelse, som er overgitt meg etter Guds, vår frelsers, befaling;

4 til Titus, min ekte sønn etter felles tro: nåde, miskunn og fred fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus, vår frelser.

5 For denne grunn lot jeg deg bli igjen på Kreta, så du kunne ordne opp i det som gjenstår og innsette eldste i hver by, slik jeg befalte deg:

6 Om noen er ulastelig, én kvinnes ektemann, som har trofaste barn som ikke anklages for utsvevelser eller er ulydige.

7 For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke snar til vrede, ikke en vinelsker, ikke voldelig, ikke grisk:

8 men gjestfri, en som elsker det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholden;

9 som holder fast ved det troverdige ord etter læren, slik at han både kan formane med sunn lære og overbevise dem som sier imot.

10 For det er mange selvrådige, tomme pratmakere og bedragere, særlig de av omskjærelsen;

11 hvis munner må stoppes, som ødelegger hele hus ved å lære det de ikke skal for skammelig vinnings skyld.

12 En av dem, en av deres egne profeter, sa: Kretensere er alltid løgnere, onde dyr, late buker.

13 Dette vitnesbyrd er sant. Derfor, irettesett dem skarpt, så de kan være sunne i troen;

14 så de ikke gir heed til jødiske fabler eller bud fra mennesker som vender seg bort fra sannheten.

15 Til de rene er alle ting rene; men til dem som er besmittet og vantro er intet rent; men både deres sinn og samvittighet er besmittet.

16 De bekjenner at de kjenner Gud; men i gjerninger nekter de ham, værende avskyelige og ulydige og til hver god gjerning dugeløse.