1 Så de brakte Guds ark og satte den midt i teltet David hadde reist for den.
2 Og da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
3 Og han delte ut til alle i Israel, både menn og kvinner, et brød og et saftig stykke kjøtt, samt en krukke med vin.
4 Og han utnevnte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å føre nedtegnelser og takke og prise Herren, Israels Gud.
5 Asaf var lederen, og ved siden av ham sto Sakarias, Jeiel, Shemiramoth, Jehiel, Mattitia, Eliab, Benaiah og Obededom; Jeiel med psaltere og harper; men Asaf laget lyd med cymbaler.
6 Benaiah og Jahaziel, prestene, blåste trompeter kontinuerlig foran Guds paktsark.
7 Så på den dagen overlot David for første gang denne salmen til Asaf og hans brødre for å takke Herren.
8 Takk Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene.
9 Syng for ham, syng salmer for ham, tal om alle hans underfulle gjerninger.
10 Gi Herren ære; la hjertene til dem som søker Herren, glede seg.
11 Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid.
12 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans vidundere, og de dommer som hans munn har talt.
13 Å, dere Israels etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
14 Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder for hele jorden.
15 Husk alltid hans pakt; ordet han påla for tusen generasjoner.
16 Den pakt som han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak.
17 Og han har bekreftet det samme til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt.
18 Og han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, deres arv.
19 Da dere bare var få, selv bare noen, og fremmede i det.
20 Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett folk til et annet.
21 Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld.
22 Og han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe skade.
23 Syng til Herren, hele jorden; forkynn hans frelse fra dag til dag.
24 Forkynn hans herlighet blant hedningene; hans underfulle gjerninger blant alle nasjoner.
25 For stor er Herren, og det er hans ære; han er også fryktet over alle guder.
26 For folkets guder er avguder; men Herren har skapt himmelen.
27 Ære og ære er i hans nærvær; styrke og glede er i hans helligdom.
28 Gi Herren, dere folkestammer, gi Herren ære og styrke.
29 Gi Herren den ære som er hans navn verdig: kom med et offer, og kom til ham; tilbe Herren i helligdommens skjønnhet.
30 Frykt for ham, hele jorden; verden skal også være fast, så den ikke vakler.
31 La himlene glede seg, og la jorden fryde seg; og la folk si blant nasjonene: Herren regjerer.
32 La havet bruse, og alt som er i det; la markene glede seg, og alt som er i dem.
33 Da skal trærne i skogen synge i Herrens nærvær, fordi han kommer for å dømme jorden.
34 Å, takk Herren; for han er god; hans miskunn varer evig.
35 Og si: Frelser oss, Gud, vår frelse, samle oss og frigjør oss fra hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn, og ære din pris.
36 Velsignet være Herren, Israels Gud, i all evighet. Og hele folket sa: Amen og priste Herren.
37 Så han etterlot seg foran Herrens paktark Asaf og hans brødre til å tjene foran arken kontinuerlig, som kreves hver dag.
38 Og Obededom med deres brødre, åttifire; Obededom, også sønn av Jeduthun, og Hosah skulle være portvoktere.
39 Og prestene, Zadok og hans brødre, førte til Herrens tabernakel i det høye stedet i Gibea.
40 For å ofre brennoffere til Herren på brennoffersalteret kontinuerlig morgen og kveld, og gjøre etter alt som er skrevet i Herrens lov, som han påla Israel.
41 Og sammen med dem Heman og Jeduthun, og resten som ble utvalgt, som ble nevnt ved navn, for å takke Herren, fordi hans miskunn varer evig.
42 Og sammen med dem Heman og Jeduthun med trompeter og cymbaler for de som skulle lage lyder, og med musikk-instrumenter fra Gud. Og sønnene av Jeduthun var portvoktere.
43 Og hele folket gikk hjem hver til sitt hus; og David gikk tilbake for å velsigne sitt hus.