Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.

Jeg tenker på meg selv med glede, kong Agrippa, fordi jeg i dag skal svare på alt jeg er anklaget for av jødene.

Spesielt fordi jeg vet at du er ekspert på alle skikker og spørsmål som gjelder jødene; derfor ber jeg deg tålmodig om å høre meg.

Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.

De som kjenner meg fra begynnelsen kan vitne om at jeg levde som fariseer i den mest strenge sekten av vår tro.

Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:

Til dette løftet håper våre tolv stammer, som tjener Gud dag og natt, å oppnå. For dette håpets skyld er jeg anklaget av jødene, kong Agrippa.

Hvorfor skulle det være uforståelig for dere at Gud kan oppreise de døde?

Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.

Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.

Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.

Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,

Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.

Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."

Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."

Men reis deg og stå på føttene; for jeg har åpenbart meg for deg med det formål å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg vil åpenbare for deg;

og jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,

For å åpne øynene deres, vende dem fra mørket til lyset, og fra Satans makt til Gud, så de kan motta tilgivelse for sine synder og arv blant dem som blir helliget ved troen på meg.

Derfor, o kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.

Men jeg kunngjorde dette først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og gjennom hele Judea, og deretter til hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som viser at de har omvendt seg.

For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

Når jeg derfor har fått hjelp fra Gud, fortsetter jeg inntil denne dag, og vitner for både små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle komme:

At Kristus skulle lide, og at han skulle være den første som reiste seg fra de døde, og gi lys til folket, og til hedningene.

Og mens han talte, sa Festus med høy stemme: "Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg sprø."

Men han sa: "Jeg er ikke gal, edle Festus; jeg taler sannheten med fornuft."

For kongen vet om disse ting, som jeg også snakker fritt; for jeg er overbevist om at ingen av disse tingene er skjult for ham; for dette er ikke gjort i et hjørne.

Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.

Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."

Og Paulus sa: "Jeg ville til Gud, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, var både nesten og helt som jeg er, unntatt disse lenkene."

Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.

Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."

Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."