1 Og ordet fra Herren kom til meg og sa:
2 Menneskesønn, legg frem en gåte, og tal en lignelse til Israels folk;
3 Og si: Slik sier Herren Gud: En stor ørn med lange vinger, fylt med fjær i mange farger, kom til Libanon og tok den høyeste grenen av sedertreet:
4 Han klippet av toppen av sine unge kvister og tok det med til et handelsland; han satte det i en handelsby.
5 Han tok også frø fra landet og plantet dem i et fruktbart område; han satte dem ved store elver og gjorde det til et tre.
6 Og det vokste til en spredende vinranke med lav høyde, hvis grener bøyde seg mot ham, mens røttene var avhengige av ham: slik ble det en vinranke, som bar grener og skjøt frem skudd.
7 Det var også en annen stor ørn med lange vinger og mange fjær: og, se, denne vinrankens røtter bøyde seg mot ham, og den rakk ut sine grener mot ham, slik at han kunne vanne den.
8 Den var plantet i god jord ved store elver, for at den kunne bære grener og frukt og bli en god vinranke.
9 Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
10 Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke helt visne når østvinden berører den? Den skal visne i furer der den vokste.
11 Dessuten kom ordet fra Herren til meg og sa:
12 Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva disse tingene betyr? Fortell dem: Se, Babylons konge har kommet til Jerusalem, har tatt kongen og hans prinser, og ført dem med seg til Babylon;
13 Og han har tatt av kongens avkom og inngått en pakt med ham, og gitt ham en ed: han har også tatt de mektige i landet.
14 Slik at kongeriket kan senkes og ikke løfte seg, men at ved å holde sin pakt, kan det bestå.
15 Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for å få hester og en stor horde. Skal han lykkes? Vil han unnslippe som gjør slike ting? Skal han bryte pakten og bli frelst?
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
17 Verken skal Farao med sin mektige hær og sine store menn hjelpe ham i krigen, for å bygge volder og festninger, for å kutte av mange.
18 For han foraktet eden ved å bryte pakten, da han hadde gitt sin hånd, og har gjort alt dette; han skal ikke unnslippe.
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, skal jeg straffe ham for min ed som han har foraktet, og min pakt som han har brutt; det vil jeg påføre hans eget hode.
20 Og jeg vil spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare, og jeg vil føre ham til Babylon, og vil ta opp hans sak der for hans overtredelse som han har begått mot meg.
21 Og alle hans flyktninger med hans følge skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt mot alle vinder; og dere skal vite at jeg, Herren, har talt.
22 Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste grenen av det høye sedertreet og plante den; jeg vil klippe av fra toppen av hans unge kvister en liten kvist, og sette den på et høyt fjell.
23 På høyden av Israels fjell vil jeg plante den; den skal bære greiner og frukt og bli et vakker sedertre: under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har senket det høye treet, har hevet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og gjort det.