1 Ta opp en sørgesang for lederne i Israel.

2 Og si: Hva er moren din? En løvinne: hun lå blant løver og oppdro sine unger blant unge løver.

3 Og hun oppdro en av sine unger, som ble en ung løve, lærte å jakte; den devourer mennesker.

4 Nasjonene hørte om ham; han ble tatt i deres grube, og de brakte ham med lenker til landet Egypt.

5 Da hun så at hun hadde ventet lenge og håpet var tapt, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve som lærte å jakte.

6 Og han gikk blant løvene, ble en ung løve og lærte å jakte og devourer mennesker.

7 Og han kjente deres ødelagte palasser, han ødela byene deres; landet ble øde, og lyden av hans brøl fikk det til å bli stille.

8 Da reiste landene seg mot ham fra alle kanter og kastet nettet over ham; han ble tatt i deres felle.

9 Og de satte ham i lenker og fangenskap, og førte ham til kongen av Babylon; de brakte ham inn i fangenskap, så hans stemme ikke mer skulle høres på Israels fjell.

10 Moren din er som en vinranke plantet ved vannet; hun var fruktbar og full av greiner på grunn av mye vann.

11 Og hun hadde sterke stenger som septer for dem som hersket; hun var opphøyet blant de tette greinene og viste sin høyde med mengden av sine greiner.

12 Men hun ble revet opp i raseri, kastet ned på bakken, og østvinden tørket opp frukten hennes; hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.

13 Og nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og ørkenaktig land.

14 Og ild kom fra en av greinene hennes, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk stang som septer til å herske. Dette er en sørgesang, og skal være til sørgesang.