1 Og det fant sted i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:

2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt imot Jerusalem: "Se! Hun er knust, hun som var folkets porter; nå har hun blitt ødelagt."

3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, O Tyros, og jeg vil få mange folkegrupper til å komme mot deg, som havet får sine bølger til å stige.

4 Og de skal ødelegge Tyros' murer og bryte ned tårnene; jeg vil også feie bort støvet hennes og gjøre henne lik toppen av en klippe.

5 Hun skal bli et sted for å spre nett midt i havet; for jeg har talt det, sier Herren Gud, og hun skal bli et bytte for nasjonene.

6 Og hennes døtre som er ute på markene, skal bli drept med sverdet; og de skal forstå at jeg er Herren.

7 For så sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe Nebukadnesar, kongen av Babylon, en mektig konge fra nord, med hester, vogner, ryttere, og et stort folk.

8 Han skal drepe dine døtre i markene med sverdet; han skal bygge en festning mot deg, og heve en høyde mot deg, og heve et skjold mot deg.

9 Og han skal sette krigsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.

10 På grunn av mengden av hestene hans skal støvet dekke deg; murene dine skal skjelve ved lyden av rytterne, hjulene og vognene, når han går inn i portene dine, slik menn går inn i en by som er blitt brutt.

11 Med hestene sine skal han trampe ned alle dine gater; han skal drepe ditt folk med sverdet, og dine sterke garnisoner skal falle til jorden.

12 Og de skal ta bytte av dine rikdommer og kapre din handel; de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine vakre hus; de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt midt i vannet.

13 Og jeg vil få lyden av sangene dine til å opphøre; og lyden av harpen din skal ikke mer bli hørt.

14 Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre nett; du skal aldri bygges opp igjen; for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.

15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?

16 Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.

17 Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!

18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.

19 For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, lik de byene som ikke er bebodd; når jeg bringer dybden opp mot deg, og store vann skal dekke deg;

20 Når jeg senker deg sammen med dem som synker ned i avgrunnen, med folkene fra gamle dager, og setter deg i de lave delene av jorden, i steder som har vært øde i lang tid, med dem som går ned til avgrunnen, så du ikke skal bli bebodd; og jeg vil sette ære i de levendes land;

21 Jeg vil gjøre deg til en frykt, og du skal ikke lenger eksistere; selv om du blir søkt, skal du aldri bli funnet igjen, sier Herren Gud.