1 Herren kom til meg på nytt og sa til meg:

2 Menneskesønn, tal til folket ditt og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og hvis folket i landet tar en mann fra sine grenser og setter ham som vaktmann:

3 Hvis han ser sverdet komme mot landet og blåser i trompeten for å advare folket,

4 Da vil den som hører trompetens lyd og ignorerer advarselen; hvis sverdet kommer og tar livet hans, vil hans blod hvile på hans eget hode.

5 Han hørte trompetens lyd, men tok ikke advarselen; hans blod hviler på ham. Men den som tar advarselen, vil redde sitt liv.

6 Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i trompeten, slik at folket ikke blir advart; hvis sverdet kommer og tar en av dem, blir han borte i sin ondskap; men jeg vil kreve hans blod fra vaktmannens hånd.

7 Så, menneskesønn, har jeg satt deg som vaktmann for Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem på mine vegne.

8 Når jeg sier til den onde: 'O onde mann, du skal helt sikkert dø'; hvis du ikke taler for å advare den onde om hans vei, skal den onde mannen dø i sin ondskap; men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.

9 Men hvis du advarer den onde om hans vei for å vende seg bort fra den, og han ikke vender seg bort, vil han dø i sin ondskap; men du har reddet ditt liv.

10 Derfor, menneskesønn, si til Israels hus: Slik sier dere: 'Hvis våre overtramp og våre synder hviler på oss, og vi lider på grunn av dem, hvordan kan vi da leve?'

11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ingen glede i den onde sin død; men at den onde vender seg fra sin vei og lever: vend dere, vend dere fra deres onde veier; hvorfor vil dere dø, o Israels hus?

12 Derfor, menneskesønn, si til folket ditt: Den rettferdige kan ikke redde seg selv på dagen for sin synd; den onde vil ikke falle for sin ondskap om han vender seg bort fra den; heller ikke vil den rettferdige kunne leve på grunn av sin rettferdighet den dagen han synder.

13 Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve; hvis han stoler på sin egen rettferdighet og begår urett, skal ingen av hans rettferdighetshandlinger bli husket; men på grunn av uretten han har begått, skal han dø for det.

14 Når jeg sier til den onde: 'Du skal helt sikkert dø'; hvis han vender seg bort fra sin synd og gjør det som er rett og lovlig,

15 hvis den onde gjenoppretter det han har stjålet, gir tilbake det han har røvet, og følger livets lover uten å begå urett; skal han helt sikkert leve, han skal ikke dø.

16 Ingen av hans synder som han har begått, skal nevnes mot ham; han har gjort det som er lovlig og rett; han skal helt sikkert leve.

17 Likevel sier barna av ditt folk: 'Herren vei er ikke rettferdig'; men deres vei er ikke rettferdig.

18 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og begår ondskap, skal han også dø for det.

19 Men hvis den onde vender seg bort fra sin ondskap og gjør det som er lovlig og rett, vil han leve på grunn av det.

20 Men dere sier: 'Herren sin vei er ikke rettferdig.' O dere i Israels hus, jeg vil dømme hver og en av dere etter deres veier.

21 Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde rømt fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'

22 Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.

23 Deretter kom Herrens ord til meg og sa:

24 Menneskesønn, de som bor i de øde områdene av Israel sier: 'Abraham var én, og han arvet landet; men vi er mange; landet er gitt oss som arv.'

25 Derfor si til dem: Så sier Herren Gud: 'Dere spiser kjøtt med blod, løfter blikket mot deres avguder og skjærer blod: skal dere da eie landet?'

26 Dere står på deres sverd, gjør avskyeligheter og vanhelliger hverandre; skal dere da eie landet?'

27 Si du slik til dem: Så sier Herren Gud: 'Så sant jeg lever, skal de som er i ruinene falle for sverdet, og ham som er i åpen mark vil jeg gi til dyrene for å bli fortært, og de som er i festningene og i huler skal dø av pest.'

28 For jeg vil gjøre landet øde, og pomp av styrken dens skal opphøre; fjellene i Israel skal bli øde, så ingen skal passere gjennom.

29 Da skal de vite at jeg er Herren, når jeg har gjort landet mest øde på grunn av alle deres avskyeligheter som de har begått.

30 Også, menneskesønn, barna av ditt folk snakker fortsatt imot deg ved veggene og i dørene til husene, og taler en til en annen, hver til sin bror, og sier: 'Kom, jeg ber deg, og hør hva ordet er som kommer fra Herren.'

31 Og de kommer til deg som folket kommer, og de sitter foran deg som mitt folk, og de hører dine ord, men de vil ikke gjøre dem; for med sin munn uttrykker de mye kjærlighet, men deres hjerter søker etter sin grådighet.

32 Og se, du er for dem som en behagelig sang av en med en vakker stemme og som spiller godt; de hører dine ord, men de gjør dem ikke.

33 Og når dette skjer, (se, det vil skje,) da skal de vite at en profet har vært blant dem.