1 Se, jeg har sett alt dette, jeg har hørt og forstått det.
2 Det dere vet, vet også jeg: Jeg er ikke mindreverdig i forhold til dere.
3 Virkelig, jeg ville tale med Den Allmektige, og jeg ønsker å diskutere med Gud.
4 Men dere er løgnens smeder, dere er alle verdiløse leger.
5 Å, alle sammen, vær stille! Det ville være deres visdom.
6 Hør nå min argumentasjon, og lytt til klagene mine.
7 Vil dere tale ondt om Gud? Og tale uredelig på hans vegne?
8 Vil dere ta parti for ham? Vil dere forsvare Gud?
9 Er det bra at han skal se nærmere på dere? Eller som en mann som håner en annen, gjør dere slik mot ham?
10 Han vil helt sikkert irettesette dere, hvis dere i hemmelighet viser partiskhet.
11 Skal ikke hans storhet skremme dere? Og skal ikke hans frykt falle over dere?
12 Minnene deres er som aske, og kroppene deres er som leire.
13 Hold dere stille, la meg være i fred, slik at jeg kan tale, og la meg få vite hva som helst som kommer over meg.
14 Hvorfor river jeg i meg selv, og setter livet mitt i mine hender?
15 Om han skulle drepe meg, vil jeg fortsatt ha tillit til ham; men jeg vil opprettholde mine egne veier foran ham.
16 Han skal også være min frelse, for en hykler skal ikke stå for ham.
17 Hør nøye min tale, og det jeg sier med deres ører.
18 Se nå, jeg har ordnet min sak; jeg vet at jeg vil få rett.
19 Hvem er han som vil stride med meg? For nå, hvis jeg holder på å tale, skal jeg gi opp meg selv.
20 Bare gjør ikke to ting mot meg: så vil jeg ikke skjule meg for deg.
21 Trekk hånden din langt bort fra meg, og la ikke frykten gjøre meg redd.
22 Da kall du, og jeg vil svare; eller la meg tale, og svar du meg.
23 Hvor mange er mine misgjerninger og synder? Hjelp meg å forstå hva jeg har gjort.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og betrakter meg som din fiende?
25 Vil du knuse et blad som flyr? Og vil du forfølge det tørre strået?
26 For du skriver bitre ting mot meg, og får meg til å bære skylden for mine ungdoms synder.
27 Du setter også føttene mine i stokkene, og ser nøye til alle mine veier; du setter et preg på hælene mine.
28 Og han, som noe råttent, blir oppslukt, som et plagg som er møllspist.