1 Job svarte og sa:
2 Hør nøye på mitt ord, og la dette være til trøst for dere alle.
3 La meg få tale; og når jeg har talt, kan dere le av meg.
4 Er min klage rettet mot mennesker? I så fall, hvorfor skulle ikke ånden min være opprørt?
5 Se på meg, bli forundret, og hold hånden over munnen.
6 Når jeg husker, blir jeg redd, og en skjelving griper tak i meg.
7 Hvorfor lever de urettferdige, blir gamle og er sterke i makt?
8 Deres barn trives for deres øyne, og deres avkom står foran dem.
9 Deres hjem er fri for frykt, og Guds straff rammer dem ikke.
10 Deres okse kalver uten problemer; deres ku føder uten å miste kalven.
11 De sender sine små ut som en flokk, og barna deres danser.
12 De tar opp tamburinen og harpen og gleder seg over musikkens klang.
13 De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til graven.
14 Derfor sier de til Gud: 'Gå bort fra oss; vi vil ikke vite om dine veier.'
15 Hva er den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Hvilken fordel har vi av å be til ham?
16 Se, deres velstand er ikke i deres hender; de onde råd er langt borte fra meg.
17 Hvor ofte slukkes de urettferdiges lys! Hvor ofte kommer deres ødeleggelse over dem! Gud utdeler sorger i sin vrede.
18 De er som halm for vinden, og som kaf som stormen blåser bort.
19 Gud samler deres urett for deres barn; han gjengjelder dem, og de vil merke det.
20 Hans øyne skal se hans ødeleggelse, og han skal drikke av den Allmektiges vrede.
21 For hvilken glede har han i sitt hus etter seg, når livet hans når sin ende?
22 Kan noen lære Gud kunnskap? Han dømmer de høye.
23 En dør i sin fulle styrke, i ro og fred.
24 Hans bryster er fulle av melk, og beina hans er fuktet av benmarg.
25 Og en annen dør i dyp sjelens bitterhet, og nyter aldri et måltid.
26 De skal ligge ned samlet i støvet, og ormene skal dekke dem.
27 Se, jeg vet hva dere tenker, og hvilke urettferdige tanker dere har om meg.
28 For dere spør: Hvor er prinsens hus? Og hvor er de urettferdiges bolig?
29 Har ikke du spurt dem som går på veien? Vet du ikke hva som har skjedd med dem?
30 At de urettferdige venter på ødeleggelsens dag? De skal stilles fram på vredens dag.
31 Hvem vil erklære hans vei for hans ansikt? Hvem skal gjengjelde ham det han har gjort?
32 Likevel skal han bli brakt til graven, og forbli i graven.
33 Jordens kloder skal være søte for ham, og hver mann skal følge etter ham, som det har vært utallige før ham.
34 Hvordan kan dere da trøste meg uten mening, når svarene deres er fylt med løgn?