1 Da svarte Job og sa:

2 Selv i dag er min klage bitter; min lidelse er tyngre enn mitt sukke.

3 Åh, hvis jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! Slik at jeg kunne komme helt til hans trone!

4 Jeg ville fremlegge min sak for ham, og fylle munnen min med argumenter.

5 Jeg ville vite hva han ville svare meg, og forstå hva han ville si.

6 Vil han ta saken mot meg med sin store makt? Nei; men han ville gi meg styrke.

7 Der kunne de rettferdige stå imot ham; da ville jeg bli fridd fra min dommer.

8 Se, jeg går fremover, men han er ikke der; og bakover, men jeg kan ikke se ham.

9 På venstre hånd, der han handler, men jeg kan ikke se ham; han skjuler seg på høyre hånd, så jeg kan ikke oppdage ham.

10 Men han vet hvilken vei jeg tar; når han har prøvd meg, skal jeg komme ut som gull.

11 Foten min har fulgt hans skritt; hans vei har jeg bevart, og ikke avviket fra den.

12 Jeg har ikke trukket meg tilbake fra budet fra hans lepper; jeg setter høyere pris på ordene hans enn på min nødvendige mat.

13 Men han har én hensikt, og hvem kan omvende ham? Det han vil, det gjør han.

14 For han fullfører det som er bestemt for meg; mange slike saker holder han i sine hender.

15 Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på dette, blir jeg redd.

16 For Gud gjør hjertet mitt mykt, og Den Allmektige gjør meg urolig:

17 Fordi jeg ikke ble avskåret før mørket kom, og han har ikke skjult mørket for mitt ansikt.