Advarsel mot hykleri og fokus på Den Hellige Ånd

1

I mellomtiden, da det var samlet en uendelig stor folkemengde, slik at de tråkket på hverandre, begynte han å si til disiplene først av alt: Pass dere for fariseernes surdeig, som er hypokresi.

2

For det er ingenting skjult som ikke skal bli åpenbart; heller ikke noe gjemt som ikke skal bli kjent.

3

Derfor, alt dere har talt i mørket, skal bli hørt i lyset; og det dere har talt inn i stuene, skal bli proklamert på takene.

4

Og jeg sier til dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, og deretter kan de ikke gjøre noe mer.

5

Men jeg vil advare dere om hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter at han har drept, har makt til å kaste i helvete; ja, jeg sier dere, frykt ham.

6

Selges ikke fem spurver for to skilling, og ikke en av dem er glemt foran Gud?

7

Men selv alle hårene på hodet deres er talt. Frykt derfor ikke: dere er av mer verdi enn mange spurver.

8

Og jeg sier også til dere: Hver den som bekjenner meg for mennesker, ham skal Kristus også bekjenne for Guds engler.

9

Men den som benekter meg for mennesker, skal bli benektet for Guds engler.

10

Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt; men til den som blasfemierer mot Den Hellige Ånd, skal det ikke bli tilgitt.

11

Og når de fører dere til synagogene, og til myndighetene og makthaverne, skal dere ikke tenke på hvordan dere skal svare.

12

For Den Hellige Ånd skal lære dere i den samme time hva dere bør si.

Lignelsen om den rike mannen og griskhetens fare

13

Og en av mengden sa til ham: Mester, tal til min bror om å dele arven med meg.

14

Og han sa til ham: Menneske, hvem har gjort meg til dommer eller skille mellom dere?

15

Og han sa til dem: Ta dere i akt, og vær forsiktige med grådighet; for et menneskes liv består ikke i overfloden av det han eier.

16

Og han talte en lignelse til dem og sa: En viss rik mann hadde en grunn som bar rikelig.

17

Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å oppbevare fruktene mine?

18

Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lador og bygge større, og der vil jeg oppbevare all min frukt og mine varer.

19

Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye velstand oppbevart for mange år; ta det med ro, spis, drikk og vær glad.

20

Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?

21

Slik er han som samler seg skatter for seg selv, og ikke er rik mot Gud.

Bekymringens dårskap og Guds forsørgelse

22

Og han sa til disiplene: Derfor sier jeg til dere: Bekymre dere ikke for livet, hva dere skal spise; heller ikke for kroppen, hva dere skal kle på dere.

23

Livet er mer enn mat, og kroppen er mer enn klær.

24

Se på ravnene: for de sår ikke og høster ikke; de har verken lager eller lade; og Gud nærer dem: hvor mye mer er ikke dere bedre enn fuglene?

25

Og hvilken av dere, ved bekymring, kan legge til sin høyde en alen?

26

Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det øvrige?

27

Se på liljene hvordan de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; og likevel sier jeg til dere, at Salomo i all sin prakt ikke var kledd som en av disse.

28

Hvis da Gud kler gresset, som i dag er på marken, og i morgen kastes i ovnen; hvor mye mer vil han kle dere, o dere med lite tro?

29

Og søk ikke hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og vær ikke i tvil.

30

For disse tingene søker folkene i verden etter; men deres Far vet at dere har behov for disse tingene.

31

Men søk heller Guds rike; og alt dette skal bli gitt dere i tillegg.

32

Frykt ikke, lille flokk; for det er deres Fars gode behag å gi dere riket.

33

Selg det dere har, og gi almisse; skaff dere penger som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som ikke svikter, hvor ingen tyv nærmer seg, og ingen møll ødelegger.

34

For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.

Viktigheten av å være våken og trofast

35

La dere være beredt, og ha lampene tente;

36

Og dere selv være som menn som venter på sin herre, når han skal komme tilbake fra bryllupet; at når han kommer og banker, så kan de åpne for ham straks.

37

Salige er de tjenere som Herren når han kommer, finner våkne: sannelig, jeg sier dere, at han skal binde opp sine klær, og få dem til å sette seg til bords, og vil komme og betjene dem.

38

Og hvis han kommer i den andre vakt, eller i den tredje vakt, og finner dem slik, salige er de tjenere.

39

Og dette vet: at hvis husets herre hadde visst hvilken time tyven ville komme, ville han ha sett etter, og ikke latt huset sitt brytes inn.

40

Vær derfor også beredt; for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker.

41

Da sa Peter til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss, eller også til alle?

42

Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som hans herre skal sette til å styre sitt hus, for å gi dem deres del av maten i rett tid?

43

Salig er den tjener som hans herre når han kommer, finner slik gjørende.

44

Sannelig, jeg sier dere, at han vil sette ham til å herske over alt han har.

45

Men dersom den tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer sitt komme; og begynner å slå de mannlige og kvinnelige tjenerne, og å spise og drikke, og bli beruset;

46

Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og på en time han ikke er oppmerksom på, og skal hogge ham i biter, og sette hans del med de vantro.

47

Og den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke gjorde i henhold til hans vilje, skal bli slått med mange slag.

48

Men den som ikke kjente, og gjorde ting som er verdige til å bli slått, skal bli slått med få slag. For til den som er gitt mye, skal det kreves mye av ham; og til den som mange har blitt betrodd, vil de spørre mer.

Jesus bringer ild og splid

49

Jeg er kommet for å sende ild på jorden; og hva vil jeg, om det allerede er tent?

50

Men jeg har et dåp å bli døpt med; og hvordan er jeg presset inntil det er fullført!

51

Antar dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Jeg sier dere, nei; men heller splittelse:

52

For fra nå av skal fem være i ett hus delt, tre mot to, og to mot tre.

53

Faren skal bli delt mot sønnen, og sønnen mot faren; moren mot datteren, og datteren mot moren; svigermoren mot svigerdatteren, og svigerdatteren mot svigermoren.

Å tyde tidene og forsoning

54

Og han sa også til folket: Når dere ser et sky som stiger opp fra vest, sier dere straks: Det kommer en byge; og så skjer det.

55

Og når dere ser søndenvinden blåse, sier dere: Det blir varme; og det skjer.

56

Dere hyklere, dere kan skille himmelens og jordens ansikt; men hvordan kan dere ikke skille denne tiden?

57

Ja, og hvorfor dømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?

58

Når du går med din motpart til dommeren, mens du er på vei, så gi nøye akt på at du kan bli løslatt fra ham; ellers kan han dra deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og vakten kaste deg i fengsel.

59

Jeg sier deg, du skal ikke forlate der før du har betalt den aller minste mynt.