Som hjorten lengter etter vannkildene, slik lengter min sjel etter deg, O Gud.

Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud: når skal jeg komme og tre frem for Gud?

Mine tårer har vært min næring dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?

Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.

Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham for hans hjelp.

O min Gud, min sjel er nedstemt i meg: derfor vil jeg huske deg fra landet Jordan, og fra Hermonfjellene, fra åsen Mizar.

Dyp kaller til dyp ved lyden av dine fossefall: alle dine bølger og dine dype strømmer har gått over meg.

Likevel vil HERREN vise sin miskunn om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, og min bønn til livets Gud.

Jeg vil si til Gud min klippe: Hvorfor har du glemt meg? hvorfor bekymrer jeg meg for fiendens undertrykkelse?

Som med et sverd i mine bein, håner mine fiender meg; mens de daglig spør meg: Hvor er din Gud?

Hvorfor er du nedstemt, O min sjel? og hvorfor er du urolig i meg? Håp på Gud: for jeg skal ennå prise ham, som gir meg helse, og min Gud.