1 Høysangen til Salomo.

2 La han kysse meg med kysset fra sin munn; for din kjærlighet er bedre enn vin.

3 På grunn av duften av salven som helles ut, er navnet ditt som en god salve; derfor elsker jomfruene deg.

4 Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.

5 Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.

6 Se ikke på meg fordi jeg er svart, for solen har sett ned på meg; søsknene mine var sinte på meg; de gjorde meg til vokter av vinmarkene, men min egen vinmark har jeg ikke passet.

7 Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?

8 Hvis du ikke vet, du vakreste kvinne, gå til fotsporene til flokken, og la kjeene dine beite ved hyrdenes telt.

9 Jeg sammenligner deg, min kjærlighet, med en gruppe hester i faraos vogner.

10 Dine kinn er vakre med rader av juveler; din nakke med kjeder av gull.

11 Vi vil lage deg smykker i gull med sølvstifter.

12 Mens kongen sitter ved bordet sitt, gir duften av min nardus seg til kjenne.

13 En myrrapakke er min elskede; han skal hvile hele natten mellom brystene mine.

14 Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.

15 Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.

16 Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.

17 Bjelken i vårt hus er av sedertre, og våre takstoler er av furu.