1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.

2 Min elskede er gått ned i sin hage, til krydderbedene, for å spise i hagen og for å samle liljer.

3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.

4 Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.

5 Vend blikket ditt bort fra meg, for jeg er så betatt; håret ditt er som en flokk geiter som står på Gileads høydedrag.

6 Tennene dine er som en flokk sauer som kommer fra vaskehuset, hvor hver av dem bærer tvillinger, og ikke én er barnløs.

7 Dine tinninger er som et granateple innenfor håret ditt.

8 Det finnes tretti dronninger og åtti konkubiner, samt utallige jomfruer.

9 Min due, min ukrenede, er bare én; hun er den eneste datteren av sin mor, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og konkubinerne ga henne ros.

10 Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?

11 Jeg gikk ned i hagen for å se fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstret, og om granateplene knoppet.

12 Før jeg visste ordet av det, førte sjelen min meg liksom vognene til Amminadib.

13 Vend tilbake, vend tilbake, Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamitten? Som om det var en samling av to hærer.