Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med fremragende talekunst eller visdom, for å forkynne Guds vitnesbyrd.

For jeg besluttet meg for å ikke vite noe blant dere, annet enn Jesus Kristus, og Ham korsfestet.

Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og stor skjelving.

Og min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord av menneskelig visdom, men med Åndens og kraftens bevis.

For at deres tro ikke skulle være basert på menneskers visdom, men på Guds kraft.

Men visdom taler vi blant de modne, dog ikke en visdom av denne verden eller av denne verdens herskere, som går til grunne.

Nei, vi taler Guds visdom i et mysterium, den skjulte visdom, som Gud bestemte før tidene til vår herlighet.

Den visdom ingen av denne verdens herskere kjente. For hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet Herlighetenes Herre.

Men som det står skrevet: Det som øye ikke har sett, og øre ikke har hørt, og som ikke har kommet opp i menneskenes hjerte, det har Gud forberedt for dem som elsker Ham.

Men Gud har åpenbart det for oss ved Sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også Guds dyp.

For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? På samme måte vet ingen hva som bor i Gud, unntatt Guds Ånd.

Men vi har ikke fått verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, så vi kan kjenne de ting som Gud i sin nåde har gitt oss.

Det taler vi også om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.

For et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til. For dem er det dårskap, og han kan ikke forstå dem, fordi de bedømmes åndelig.

Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir han bedømt av ingen.

For hvem har kjent Herrens sinn, så han vil kunne undervise Ham? Men vi har Kristi sinn.