Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og Timoteus, vår bror, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia.

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.

Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.

For liksom Kristi lidelser strømmer rikelig over oss, slik strømmer også vår trøst rikelig ved Kristus.

Men om vi er i trengsel, er det for deres trøst og frelse; om vi trøstes, er det for deres trøst og frelse, det virker seg ut i utholdenhet i de samme lidelser som vi også lider.

Og vårt håp for dere er fast, ettersom vi vet at likesom dere deler i lidelsene, slik deler dere også i trøsten.

For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.

Vi hadde avsagt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.

Han reddet oss fra slik en stor dødsfare, og nå redder Han oss; til Ham har vi satt vårt håp om at Han fremdeles vil redde oss.

Og dere må også hjelpe til med deres bønner for oss, slik at mange ansikter kan takke Gud for den nåde som ble gitt oss på grunn av mange.

For vår stolthet er dette, vitnesbyrdet om vår samvittighet, at vi har oppført oss i denne verden, og særlig mot dere, i guddommelig oppriktighet og enkelhet, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde.

For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil forstå fullt ut.

Delvis har dere allerede forstått oss, at vi er deres stolthet slik dere også er vår på Jesu Kristi dag.

Med denne tilliten ønsket jeg først å komme til dere, for at dere kunne få en andre gang Guds nåde.

Jeg ønsket å reise gjennom dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.

Når jeg planla dette, handlet jeg da lettsindig? Eller bestemmer jeg mine planer etter kjødet, så det blir både ja ja og nei nei samtidig?

Så sant Gud er trofast: det ordet vi taler til dere ble ikke ja og nei.

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere av oss, av meg, Silvanus og Timoteus, ble ikke ja og nei, men i Ham ble ja.

For alle Guds løfter, så mange som de er, i Ham finner de sitt ja. Derfor sier vi også ved Ham vårt Amen til Guds ære.

Han som stadfester oss med dere i Kristus, og som har salvet oss, er Gud.

Han har også beseglet oss og gitt oss ånden som pant i våre hjerter.

Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.

Ikke at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere for deres glede; for i troen står dere fast.