Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted.

Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.

Tunger likesom av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.

Det bodde fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen i Jerusalem.

Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.

De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?

Hvordan kan da vi høre hver på vårt eget morsmål, det stedet hvor vi er født?

Partere, medere og elamitter, og de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,

Frygia og Pamfylia, Egypt og de delene av Libya som grenser mot Kyrene, og tilreisende fra Roma,

både jøder og proselytter, kretensere og arabere, vi hører dem forkynne om Guds storverk på våre egne språk."

De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"

Men noen spottet dem og sa: "De har drukket seg fulle på søt vin."

Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.

For disse er ikke fulle, slik som dere tror, siden det bare er den tredje timen på dagen.

Men dette er det som er talt gjennom profeten Joel:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker; deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal drømme drømmer.

Også over mine tjenere og tjenestekvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal profetere.

Jeg vil gjøre underfulle tegn oppe på himmelen og på jorden; blod og ild og røyksøyler.

Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens store og strålende dag kommer.

Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud hos dere gjennom mektige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde blant dere gjennom ham, slik dere selv vet,

han ble overgitt etter Guds bestemte råd og forutviten, og med lovløse hender ble han naglet til korset og drept.

Men Gud oppreiste ham ved å sette ham fri fra dødens pine, for døden kunne ikke holde ham.

David sier om ham: "Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.

Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; det samme skal også mitt kjød hvile i håp.

For du vil ikke overlate min sjel til dødsriket, heller ikke vil du tilgi din Hellige å se forråtnelse.

Du har kunngjort meg livets veier; med ditt åsyn skal du fylle meg med glede."

Menn og brødre, la meg tale frimodig til dere om patriarken David: han døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.

Da han var en profet og visste at Gud hadde sverget for ham med en ed om at frukt av hans lend, ifølge kjødet, skulle sitte på hans trone,

forutså han og talte om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, heller ikke så hans kjød forråtnelse.

Denne Jesus oppreiste Gud, og det er vi alle vitner på.

Etter å ha blitt opphøyet ved Guds høyre hånd og mottatt løftet om Den hellige ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere nå både ser og hører.

David for opp til himlene, men han sier selv: "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter."

La derfor hele Israels hus vite for sikkert at Gud har gjort ham både til Herre og til Kristus, denne Jesus som dere korsfestet.

Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"

Peter sa til dem: "Omvend dere, og la enhver av dere bli døpt på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den hellige ånds gave.

For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg."

Med mange andre ord vitnet han og oppmuntret dem, idet han sa: "Frels dere fra denne fordervede slekt."

De tok imot ordet hans med glede, og de ble døpt, og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til.

De holdt urokkelige fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.

Frykt kom over alle sjelene, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.

Alle troende holdt sammen og hadde alt felles.

De solgte sine eiendeler og gods og delte ut til alle, hver etter det de trengte.

Hver dag holdt de urokkelig sammen og møttes i templet; de brøt brødet i hjemmene og spiste sammen i glede og hjertets enfold,

idet de lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig til menigheten dem som lot seg frelse.