Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen eldste og en taler ved navn Tertullus. De fremla sine anklager mot Paulus for landshøvdingen.

Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus sin anklage og sa: «Vi nyter stor fred under ditt styre, og takket være din omsorg er mange forbedringer blitt gjort for dette folket.

Overalt og på alle måter erkjenner vi dette, mest ærede Feliks, med stor takk.

For å ikke oppta deg lenger, ber jeg deg om å høre oss kortfattet med din velvilje.

Vi har funnet ut at denne mannen er en pest og oppvigler blant alle jødene rundt om i verden, og han er en leder for nasareer-sekten.

Han har også forsøkt å vanhellige tempelet, så vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.

Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.

Lysias befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du finne ut av alt vi anklager ham for.»

Jødene samtykket også og sa at dette var riktig.

Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.

Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.

De fant meg ikke diskutere med noen eller samle en folkemengde verken i tempelet, i synagogene eller i byen.

Og de kan heller ikke bevise de anklagene de nå fremsetter mot meg.

Men jeg bekjenner dette til deg, at jeg etter den veien de kaller en sekt, tjener mine fedres Gud, troende på alt som er skrevet i loven og profetene.

Jeg har det håp til Gud, hvilket disse selv også venter på, at det skal være en oppstandelse fra de døde, både av de rettferdige og de urettferdige.

Derfor øver jeg meg alltid i å ha en samvittighet uten anstøt mot Gud og mennesker.

Etter mange år kom jeg tilbake med almisser til mitt folk og med ofre.

Mens jeg gjorde dette, fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr. Men noen jøder fra provinsen Asia -

disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.

Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.

Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»

Men da Feliks hørte dette, utsatte han saken og sa: «Når Lysias, øverste kaptein, kommer ned, vil jeg avgjøre din sak.»

Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.

Noen dager senere kom Feliks med sin kone Drusilla, som var jødisk. Han sendte bud på Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus Jesus.

Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»

Samtidig håpet han også at Paulus skulle gi ham penger, derfor sendte han oftere bud på ham og samtalte med ham.

Etter to år fikk Feliks en etterfølger, Porcius Festus, og Feliks ville gjøre jødene en tjeneste og lot Paulus være fengslet.