På mange forskjellige måter og i ulike tider talte Gud i gammel tid til fedrene gjennom profetene.

Men i disse siste dager har Han talt til oss ved sin Sønn, som Han har utpekt til arving av alt, og ved ham skapte Han også verden.

Han er utstrålingen av Guds herlighet og det nøyaktige bildet av hans vesen, og Han opprettholder alt ved sitt mektige ord. Etter at Han selv hadde renset oss for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Så mye høyere er Han blitt enn englene, som Han har arvet et mer overlegent navn.

For til hvilken av englene har Han noen gang sagt: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg'? Og igjen: 'Jeg vil være hans Far, og Han skal være min Sønn'?

Og når Han igjen fører sin førstefødte inn i verden, sier Han: 'La alle Guds engler tilbe ham.'

Om englene sier Han: 'Han som gjør sine engler til vind og sine tjenere til en flamme av ild.'

Men om Sønnen sier Han: 'Din trone, Gud, står i evighet, og rettferdighetens stav er ditt kongerikes stav.'

Du har elsket rettferd og hatet lovløshet; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine følgesvenner.

Og: 'I begynnelsen, Herre, grunnla du jorden, og himlene er dine henders verk.

De skal forgå, men du forblir; de skal alle eldes som en kledning.

Og som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal skiftes ut. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt.'

Til hvilken av englene har Han noen gang sagt: 'Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter'?

Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?