Og disse kom til David i Siklag mens han var skjult fra Saul, sønn av Kisj. De var blant de mektige krigerne som hjalp ham i striden.

De var bueskyttere, dyktige både med høyre og venstre hånd, både med stein fra slyngen og med piler fra buen. De var fra Sauls egne brødre, fra Benjamin.

Lederen var Akiezer, og Joasj, sønner av Samaa fra Gibea; og Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet; og Beraka, og Jehu fra Anatot.

Ismaja fra Gibeon, en mektig blant de tretti og over de tretti.

Jeremja, Jahasiel, Johanan og Josabad fra Gedera.

Elusai, Jerimot, Bealja, Semarja og Sefatja fra Harufi.

Elkana, Jissia, Asarel, Joeser og Jasobeam, Korahittene.

Joela og Zebadja, sønner av Jeroham fra Gedor.

Fra Gad skilte noen seg og slo seg sammen med David ved festningen i ørkenen; mektige krigere, dyktige i strid, væpnet med skjold og spyd; deres ansikter var som løver, og de var raske som gaseller på fjellene.

Eser, lederen; Obadja, den andre; Eliab, den tredje.

Mismanna, den fjerde; Jeremia, den femte.

Attai, den sjette; Eliel, den syvende.

Johanan, den åttende; Elzabad, den niende.

Jeremia, den tiende; Makbanai, den ellevte.

Disse av Gad var ledere av hæren; den minste var jevngod med hundre, og den største med tusen.

Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, da den pleide å gå over sine bredder, og de fordrevet alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.

Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.

David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."

Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.

Noen fra Manasse slo seg også sammen med David da han dro med filisterne i krigen mot Saul. Men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere sendte ham bort, med mistanke om at han kunne falle tilbake til sin herre Saul med fare for deres liv.

Da han dro til Siklag, kom fra Manasse Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Siltai, høvdinger over tusen menn fra Manasse.

De hjalp David mot banden, for de var alle mektige krigere og ble høvedsmenn i hæren.

Dag for dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær som Guds hær.

Og dette er antallet av lederne i hæren som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, i samsvar med Herrens ord.

Fra Juda, bærere av skjold og spyd, seks tusen åtte hundre væpnede krigere.

Fra Simeon, mektige krigere for krigen, sju tusen ett hundre.

Fra Levi, fire tusen seks hundre.

Jojada, lederen for Arons etterkommere, med tre tusen sju hundre.

Og Sadok, en ung mektig kriger, sammen med sin fars hus, to og tyve høvedsmenn.

Fra Benjamin, Sauls brødre, tre tusen; de fleste av dem holdt fremdeles vakt over Sauls hus.

Fra Efraim, tjue tusen åtte hundre mektige krigere, berømte menn i sine familier.

Fra halve Manasse-stammen, atten tusen som var nevnt ved navn for å komme og gjøre David til konge.

Fra Issakar, menn som kjente tidene og visste hva Israel skulle gjøre, to hundre ledere med alle sine brødre etter sin befaling.

Fra Sebulon, de som kunne dra ut i hæren, krigere med alle våpen, femti tusen som sluttet seg til uten dobbelt hjerte.

Fra Naftali, tusen høvedsmenn, med trettisju tusen med skjold og spyd.

Fra danittene, krigere i hæren, tjueåtte tusen seks hundre.

Fra Aser, de som dro ut i hæren for å føre krig, førti tusen.

Og fra andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen, med alle typer hærvåpen, ett hundre og tjue tusen.

Alle disse krigerne, arrangører av kampformasjoner, kom til Hebron med et helhjertet ønske om å gjøre David til konge over hele Israel. Og også resten av Israel var av én tanke om å gjøre David til konge.

De var der med David i tre dager, spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.

Også de nær dem, helt til Issakar, Sebulon og Naftali, brakte mat på esler, kameler, muldyr og okser — mat med mel, fikenkaker og rosinkaker, vin og olje, storfekjøtt og småfe i overflod, for det var glede i Israel.