David ble gammel og mett av dager, og han gjorde sin sønn Salomo til konge over Israel.

Han samlet alle Israels ledere, samt prestene og levittene.

Levittene ble talt fra tretti år og oppover, og deres antall etter deres hoder var trettiåtte tusen menn.

Av disse var 24 000 satt til å føre tilsyn med arbeidet i Herrens hus, og 6 000 var embetsmenn og dommere.

4 000 var portvoktere, og 4 000 var lovsangere som lovpriste Herren med instrumentene jeg har laget til lovprisning.

David delte dem inn i avdelinger etter Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.

Av Gersjons sønner var La'dan og Sjimei.

La'dans sønner var Jehiel først og deretter Zetam og Joel, tre i alt.

Sjimeis sønner var Shelomot, Hazael og Haran, tre i alt. Disse var overhoder for La'dans familie.

Sjimeis sønner var Jahat, Ziza, Jeus og Beria; disse var Sjimeis sønner, fire i alt.

Jahat var overhodet og Ziza nestleder, men Jeus og Beria hadde ikke mange sønner; derfor ble de regnet som en familie.

Av Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.

Amrams sønner var Aron og Moses. Aron ble utvalgt til å bli innviet som hellig og hans sønner for alltid til å brenne røkelse for Herren, tjenestegjøre for ham og velsigne i hans navn for alltid.

Men Moses, Guds mann, hans sønner ble regnet til Levi-stammen.

Moses' sønner var Gersjom og Elieser.

Gersjoms sønn var Sjevuel, som var overhodet.

Eliesers sønn var Rehabja, som var overhode. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabjas sønner var meget tallrike.

Jishars sønn var Shelomot, som var overhode.

Hebrons sønner var Jeriahu, som var overhode, Amarja nummer to, Jahaziel nummer tre og Jekameam nummer fire.

Ussiels sønner var Mika, som var overhode, og Jissjija, nestleder.

Meraris sønner var Mahli og Musji. Mahlis sønner var Eleasar og Kisj.

Eleasar døde og etterlot seg ingen sønner, bare døtre. Deres slektninger, Kisjs sønner, tok dem til ekte.

Musjis sønner var Mahli, Eder og Jerimot, tre i alt.

Dette var Levis sønner etter deres familier, overhoder for deres familier, talt etter sine navn og antall. De som utførte arbeidet til tjenesten i Herrens hus, fra tjue år og oppover.

For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og bor i Jerusalem for alltid.

Derfor trenger ikke levittene lenger å bære tabernaklet og dets utstyr til tjenesten.»

I følge Davids siste befaling ble Levis sønner talt fra tjue år og oppover.

Deres oppgave var å bistå Arons etterkommere i tjenesten i Herrens hus, ved gårdsplassene og rommene, og for å holde alt hellig rent og gjøre tjeneste i Guds hus.

De hadde ansvar for å stelle i stand skuebrødene, det fine melet til matofferet, usyret brød bakt på plater, stekepannebrød og for alle mål og vekt.

De skulle stå til tjeneste for Herren hver morgen og kveld for å takke og prise ham.

De skulle alltid, i henhold til antallet som kreves, ofre brennoffer til Herren på sabbatene, nymånedagene og høytidsdagene.

Slik skulle de ta vare på pliktene ved telthelligdommen, i det hellige stedet og støtte sine brødre, Arons etterkommere, i tjenesten i Herrens hus.