Da kom en gudsmann fra Juda til Betel på Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

Han ropte ut mot alteret på Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes i Davids hus, Josjia skal han hete, og på deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskeknokler skal brennes på deg.'

Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres ut.'

Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

Alteret revnet og asken spredte seg fra alteret, i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.

Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.

Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.'

Men gudsmannen svarte kongen: 'Om du så ga meg halvparten av palasset ditt, ville jeg ikke bli med deg, verken spise brød eller drikke vann på dette stedet,

for det har Herren befalt meg gjennom sitt ord. Han sa: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'

Så tok han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.

En gammel profet bodde i Betel. Hans sønner kom og fortalte ham alt gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og ordene han hadde talt til kongen. De fortalte alt dette til faren.

Deretter spurte faren dem hvilken vei gudsmannen hadde tatt. Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.

Han sa da til sine sønner: 'Sal eselet for meg.' De salte eselet, og han satte seg opp.

Han red av gårde etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'

Da sa han til ham: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise.'

Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå hjem til deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet,

for et ord kom til meg gjennom Herrens ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann der. Du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'

Den gamle profeten svarte: 'Jeg er også en profet som deg, og en engel kom til meg med et budskap fra Herren og sa: 'Ta ham med deg tilbake til ditt hjem, så han kan spise brød og drikke vann.' Men dette var en løgn.

Så gikk han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus.

Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.

Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg,

men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg at du ikke skulle spise brød eller drikke vann, skal ditt lik ikke komme til å hvile i dine fedres grav.'

Etter at han hadde spist og drukket, salte de eselet for profeten fra Juda,

og han dro videre. Men på veien møtte han en løve som drepte ham. Liket hans lå slengt på veien med eselet og løven stående ved siden av.

Menn som gikk forbi, så liket på veien, og løven stående ved siden av det, og de kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde.

Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: 'Dette er gudsmannen som var ulydig mot Herrens ord. Herren har gitt ham over til løven som rev ham i stykker og drepte ham, i samsvar med Herrens ord som ble talt til ham.'

Han sa til sine sønner: 'Sal eselet for meg,' så de salte det.

Han dro av sted og fant liket slengt på veien med eselet og løven stående ved siden av det. Løven hadde verken spist liket eller revet i stykker eselet.

Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og tok det med tilbake til byen for å sørge over ham og begrave ham.

Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og ropte: 'Å, min bror!'

Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, gravlegg meg i samme grav som gudsmannen og legg mine ben ved siden av hans.

For det ord som han ropte ut på Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugene i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.'

Selv etter denne hendelsen vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å lage prester til offerhaugene fra alle folket. Hvem som helst som ønsket det, ble innviet og ble prest for offerhaugene.

Dette ble årsaken til Jeroboams hus synd, og til at det ble utryddet og ødelagt fra jordens overflate.