I det attende året av kong Jeroboam, sønn av Nebat, ble Abijam konge over Juda.

Han regjerte i Jerusalem i tre år. Hans mors navn var Maaka, datter av Abishalom.

Han fulgte alle de synder som hans far hadde begått før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som Davids hjerte hadde vært.

Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe brenne i Jerusalem, ved å gi hans sønn etter ham og ved å opprettholde Jerusalem.

For David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og hadde ikke veket fra noe av det Han hadde befalt ham alle hans levedager, unntatt i saken med Uria, hetitten.

Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam hele hans liv.

Resten av Abijams gjerninger, og alt det han gjorde, er skrevet i krønikene til Judas konger. Det var også krig mellom Abijam og Jeroboam.

Abijam hvilte med sine fedre, og de begravet ham i Davids by. Hans sønn Asa ble konge etter ham.

I det tjuende året av Jeroboam, konge av Israel, ble Asa konge over Juda.

Han regjerte i førtien år i Jerusalem. Hans mors navn var Maaka, datter av Abishalom.

Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans forfar David hadde gjort.

Han fjernet de mannlige tempelprostituerte fra landet og fjernet alle avgudsbilder som hans fedre hadde laget.

Han avsatte til og med sin bestemor Maaka fra hennes stilling som dronningmor fordi hun hadde laget en skammelig avgud for Asjera. Asa hogg ned den skammelige avguden og brente den i Kidron-dalen.

Haugene ble imidlertid ikke fjernet, men Asas hjerte var helt med Herren hele hans liv.

Han brakte sine fedres helligdomsgaver og sine egne helligdomsgaver til Herrens hus, sølv, gull og kar.

Det var krig mellom Asa og Baesja, Israels konge, hele deres dager.

Baesja, Israels konge, drog opp mot Juda og bygde opp Rama for å hindre at noen skulle gå inn eller ut til Asa, Judas konge.

Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattekammerene i Herrens hus og i kongens palass og gav det i hendene på sine tjenere. Kong Asa sendte det til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezion, kongen av Aram, som residerte i Damaskus, og sa,

La oss inngå en avtale, som det var mellom min far og din far. Se, jeg sender deg en gave av sølv og gull. Bryt din avtale med Baesja, Israels konge, så han trekker seg tilbake fra meg.

Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De erobret Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, og alle Kinnerets områder, og hele Naftalis land.

Da Baesja hørte dette, sluttet han med å bygge Rama og oppholdt seg i Tirsa.

Kong Asa satte hele Juda i arbeid, uten unntak. De førte bort steinene og tømmeret som brukes til å bygge Rama. Med det bygde kong Asa Geba i Benjamin og Mispa.

Alt det andre som Asa gjorde, alle hans bedrifter, og byene han bygde, er nedskrevet i Judas kongers krønike. I sin alderdom ble han imidlertid syk i føttene.

Asa hvilte med sine fedre og ble begravet hos sine forfedre i sin far Davids by. Hans sønn Josafat ble konge etter ham.

Nadab, sønn av Jeroboam, ble konge over Israel i det andre året av Asa, Judas konge, og regjerte over Israel i to år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte sin fars vei og de synder han hadde fått Israel til å gjøre.

Baesja, sønn av Ahia, fra Isaskar-ætten, konspirerte mot ham og slo ham i hjel i Gibbeton, som tilhørte filisterne, mens Nadab og hele Israel beleiret Gibbeton.

Baesja drepte ham i det tredje året av Asa, Judas konge, og ble konge etter ham.

Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ikke en eneste sjel i live inntil han hadde utslettet dem, etter Herrens ord som Han hadde talt gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo.

Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde begått og som han hadde fått Israel til å begå, og på grunn av vreden han hadde anført mot Herren, Israels Gud.

Resten av Nadabs gjerninger og alt det han gjorde, er skrevet i krønikene til Israels konger.

Det var krig mellom Asa og Baesja, Israels konge, hele deres dager.

I det tredje året av Asa, Judas konge, ble Baesja, sønn av Ahia, konge over hele Israel i Tirsa, og regjerte i tjuefire år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte Jeroboams vei og de synder han hadde fått Israel til å gjøre.