Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'

Og Herrens ord kom til ham, og sa:

Gå herfra og dra østover. Gjem deg ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.

Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.

Så gikk han av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og bodde ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.

Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken.

Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke falt regn i landet.

Herrens ord kom til ham,

og sa: 'Reis deg, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.'

Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.'

Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'

Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'

Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.'

For så sier Herren, Israels Gud: 'Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.'

Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde hun, han og hele hennes hus mat i en lang tid.

Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt.

Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.

Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'

Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.

Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'

Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'

Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.

Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'

Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'