Det gikk mye tid, og Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: «Gå og vis deg for Akab, så vil jeg gi regn på jorden.»

Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.

Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.

Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

Akab sa til Obadja: «Gå gjennom landet til alle vannkilder og daler. Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og muldyr og ikke miste all buskapen.»

Så delte de landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.

Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»

Han svarte ham: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre: 'Her er Elia.'»

Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»

Så sant Herren din Gud lever: Det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.

Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’

Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.

Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.

Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»

Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Akab gikk for å møte Elia.

Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»

Han svarte: «Jeg har ikke plaget Israel, men du og din fars hus har gjort det ved å forlate Herrens bud og følge Baal-gudene.»

Nå send bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals fire hundre og femti profeter og Asherahs fire hundre profeter som spiser ved Jesabels bord.

Så sendte Akab bud over hele Israel og samlet profetene på Karmelfjellet.

Elia trådte frem for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere vakle til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; hvis Baal er Gud, følg ham.» Men folket svarte ham ikke ett ord.

Da sa Elia til folket: «Jeg alene er igjen som Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.»

Gi oss to okser; la dem velge en okse for seg selv, skjære den opp i stykker og legge den på veden uten å tenne ild. Jeg skal tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.

Så påkall dere navnet til deres gud, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.» Og hele folket svarte og sa: «Det er godt sagt.»

Elia sa til Baals profeter: Velg en okse for dere og gjør det først, for dere er mange. Påkall så navnet til deres gud, men sett ikke ild på det.

Så tok de oksen som de hadde fått, forberedte den og påkalte Baals navn fra morgen til middag, mens de sa: «Baal, svar oss!» Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet rundt alteret de hadde laget.

Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»

Så ropte de høyt og kuttet seg, som deres skikk var, med sverd og spyd, inntil blodet fløt over dem.

Da ettermiddagen kom, var de fortsatt i ekstase til tiden for offergaven. Men det kom ingen stemme, ingen som svarte, ingen som tok hensyn.

Elia sa til hele folket: «Kom nær meg.» Og hele folket kom nær ham. Han reparerte Herrens alter, som var ødelagt.

Elia tok tolv steiner, etter antall stammer til Jakobs sønner – han som Herrens ord kom til og sa: «Israel skal være ditt navn.»

Med steinene bygde han et alter i Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft så stor som rommet for to sekkemål.

Han la veden til rette, skar oksen opp i stykker og la stykkene på veden.

Deretter sa han: «Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden.» Så sa han: «Gjør det en gang til.» De gjorde det en gang til. Så sa han: «Gjør det en tredje gang.» De gjorde det en tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»

Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.

Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.

Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»

Elia sa til dem: «Grip Baals profeter. Ikke la en av dem slippe unna!» De grep dem, og Elia førte dem til Kishon-dalen og drepte dem der.

Elia sa til Akab: «Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.»

Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.

Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»

Den syvende gangen sa tjeneren: «Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp fra havet.» Elia sa: «Gå opp og si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.»

I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.

Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.