Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.

Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»

Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.

Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»

Han la seg ned og sov under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!»

Han så opp, og ved hodet hans lå det et brød som var bakt på hete steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.

Herrens engel kom igjen og rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for veien blir ellers for lang for deg.»

Han stod opp, spiste og drakk, og gikk styrket av maten førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»

Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»

Herren sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn.» Da Herren gikk forbi, kom en stor og sterk vind som flerret fjellene sund og knuste klippene foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.

Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»

Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»

Herren sa til ham: «Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen i Damaskus. Når du er kommet dit, skal du salve Hasael til konge over Syria.»

Du skal også salve Jehu, sønn av Nimsi, til konge over Israel. Og Elisha, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.

Men jeg lar det bli igjen sju tusen i Israel – alle de knær som ikke har bøyd seg for Ba'al, og hver munn som ikke har kysset ham."

Elia dro videre derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, mens han pløyde med tolv par okser foran seg. Han selv fulgte det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.

Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor og ta farvel, så skal jeg følge deg.» Elia svarte ham: «Gå og kom tilbake, for hva har jeg gjort med deg?»

Elisha gikk tilbake fra ham og tok et par okser og slaktet dem. Han brukte utstyret til oksene til å koke kjøttet og ga folket, og de spiste. Så stod han opp, fulgte Elia og tjente ham.