Og Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, og med ham var tretti-to konger, og han hadde mye hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot den.

Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.

Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg. Også dine beste hustruer og dine barn er mine.»

Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge. Jeg er din, og alt mitt tilhører deg.»

Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.

Men i morgen på denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt for deg, skal de ta med seg.»

Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»

Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham eller gå med på det.»

Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.

Da sendte Ben-Hadad bud igjen og sa: «Måtte gudene gjøre mot meg - og enda mer - om ikke støvet av Samaria vil være nok til å fylle hendene på alle de som er med meg.»

Men Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke rose seg som den som legger det av seg.»

Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.

En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»

Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»

Så samlet Ahab de unge krigerne under herreførernes kommando. Det var 232 menn. Deretter samlet han hele Israels folk, som utgjorde 7000 menn.

De dro ut ved middagstid. Ben-Hadad drakk seg beruset i teltene sammen med de tretti-to kongene som hjalp ham.

De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»

Han sa: «Om de kommer ut for fred, ta dem levende. Om de kommer ut for kamp, ta dem også levende.»

Så dro de unge krigerne under herreførernes kommando ut av byen, med hæren bak seg.

Hver mann drepte sin motstander, og arameerne flyktet. Israels folk forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet også på en hest med noen ryttere.

Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.

Så kom en profet til Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg selv og tenk godt over hva du skal gjøre, for til våren vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.»

Kongens tjenere sa til ham: «Deres gud er en gud av fjellene. Det er derfor de overvant oss. Men la oss kjempe mot dem på slettene, da vil vi med sikkerhet være sterkere enn dem.

Gjør derfor dette: Fjern kongene fra deres kommandoer og sett guvernører i deres sted.

Samle en hær som den du mistet, hester som de hestene du mistet og vogner som de vognene du mistet, og vi vil kjempe mot dem på slettene. Sannelig vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.

Ved våren samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.

Israels folk ble samlet og forsynte seg med proviant. De dro ut for å møte dem. Israels folk slo leir rett overfor dem som to små flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.

Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en gud av fjellene og ikke en gud av dalene, vil jeg overgi hele denne store hæren i din hånd. Dere skal vite at jeg er Herren.»

De slo leir rett overfor hverandre i syv dager. På den syvende dagen startet slaget, og Israelsfolk drepte 100.000 fotsoldater av arameerne på én dag.

De som overlevde, flyktet til byen Afek, men en mur falt over 27.000 av dem. Ben-Hadad rømte og gjemte seg i et indre rom i byen.

Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»

De bandt sekker om livet og tau om hodet, og gikk til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve!» Ahab svarte: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.»

Mennene tolket dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet hans. «Din bror Ben-Hadad,» sa de. Ahab svarte: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen.

Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.

En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.

Han sa til ham: «Fordi du har nektet å høre på Herrens ord, vil en løve drepe deg når du går herfra.» Så gikk han, og en løve møtte ham og drepte ham.

Han fant en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham og såret ham.

Da gikk profeten, stilte seg på veien og ventet på kongen, og han dekket ansiktet sitt med et bånd.

Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’

Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»

Straks fjernet profeten båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.

Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen slippe unna som jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv bøte for hans liv, og ditt folk for hans folk.»

Så dro Israels konge hjem, nedtrykt og sint. Han kom til Samaria.