De bodde i fred i tre år; det var ingen krig mellom Aram og Israel.

På det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»

Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»

Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»

Kongen av Israel samlet profetene, rundt fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

Men Josjafat spurte: «Er det ikke her en annen av Herrens profeter, så vi kan rådspørre ham?»

Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»

Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»

Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige klær på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.

Sedechia, sønn av Kenaana, laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er utryddet.»

Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og seir! Herren vil gi det i kongens hånd.»

Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»

Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»

Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»

Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»

Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.

Herren spurte: ‘Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead?’ Den ene sa ett, og den andre sa noe annet.

Til slutt trådte en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: ‘Jeg skal lokke ham.’ Herren spurte ham: ‘Hvordan?’

Han svarte: ‘Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter.’ Da sa Herren: ‘Du skal lokke ham, og du skal også lykkes. Gå ut og gjør det.’

Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.»

Da nærmet Sedechia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»

Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»

Da sa kongen av Israel: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,

og si: ‘Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare lite å spise og drikke til jeg kommer tilbake i fred.’»

Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»

Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.

Arams konge hadde gitt befaling til sine tretti-to vognstyrere og sagt: «Ikke kjemp mot små eller store, bare mot Israels konge.»

Da vognstyrerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte høyt.

Da vognstyrerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

Men en mann spente buen tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Han sa til sin vognstyrer: «Vend om og ta meg ut av kampen, for jeg er såret.»

Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.

Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!

Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.

Da renset de vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket blodet hans mens horene badet, som Herren hadde talt.

Det som ellers er å fortelle om Akab og om alt han gjorde, om elfenbenspalasset han bygde og om alle byene han oppførte, det står nedskrevet i Israels kongers krønike.

Da Akab døde, ble han gravlagt hos sine fedre, og hans sønn Ahasja ble konge etter ham.

Josjafat, Asa's sønn, regjerte over Juda i det fjerde året av Akabs regjering i Israel.

Josjafat var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mors navn var Azuba, datter av Sjilhi.

Han fulgte hele sin fars Asa's vei; han vek ikke fra den, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Josjafat levde i fred med Israels konge.

Det som ellers er å fortelle om Josjafat, hans gjerninger og bragder og krigene han kjempet, det står nedskrevet i Judas kongers krønike.

De mannlige tempelprostituerte som var blitt tilbake fra hans far Asas dager, utryddet han fra landet.

Det var ingen konge i Edom, bare en stattholder.

Josjafat bygde Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.

Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine menn seile med dine menn på skipene,» men Josjafat ville ikke.

Josjafat sov hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davids by, hans far. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

Akasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, Judas konges, syttende år, og han regjerte over Israel i to år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han fulgte sin fars og mors vei, og Jeroboams, Nebats sønn, vei, som hadde fått Israel til å synde.

Han dyrket Baal og tilba ham, og han vakte Herrens, Israels Guds, vrede, slik hans far hadde gjort.