Kong Salomo var konge over hele Israel.

Og dette er de embetsmennene han hadde: Asarja, sønn av Sadok, presten.

Elikhoref og Akhija, sønner av Sjisja, var sekretærer; Josjafat, sønn av Akilud, var arkivar.

Benaja, sønn av Jojada, var over hæren; Sadok og Ebiatar var prester.

Asarja, sønn av Natan, var over fogdene; Zabud, sønn av Natan, var prest og kongens venn.

Akisjar var over huset; Adoniram, sønn av Abda, var over arbeidsstyrken.

Salomo hadde tolv fogder over hele Israel, som forsynte kongen og hans hus. Hver av dem skulle sørge for forsyninger én måned i året.

Dette er navnene deres: Ben-Hur i Efraims fjelland.

Ben-Deker i Makas, Sjaalbim, Bet-Sjemesj og Elon-Bet-Hanan.

Ben-Hesed i Arubot; han hadde Soko og hele landet Hefer.

Ben-Abinadab over hele Nafot-Dor; han hadde Tahfat, Salomos datter, til kone.

Baana, sønn av Akilud, i Taanak, Megiddo og hele Bet-Sjean, som er ved siden av Saretan under Jisre'el, fra Bet-Sjean til Abel-Mehola og til det land som ligger bortom Jokmeam.

Ben-Gever i Ramot-Gilead; han hadde Jair, Manasses sønns teltbyer i Gilead, og han hadde Argobs område i Basan, seksti store byer med murer og kobberbommer.

Ahinadab, sønn av Iddo, i Mahanaim.

Ahimaas i Naftali; også han tok Basemat, Salomos datter, til kone.

Baana, sønn av Hushai, i Asjer og Alot.

Josjafat, sønn av Parua, i Jissakar.

Sjemai, sønn av Ela, i Benjamin.

Geber, sønn av Uri, i Gilead, landet til Sihon, amorittenes konge, og Ogs land, Basans konge. Han var den eneste fogden som var i det landet.

Juda og Israel var mange, som sanden ved havet i mengde, de spiste og drakk og var glade.