Da samlet Salomo alle de eldste i Israel, alle stammehøvdingene og lederne for Israels familier, hos kong Salomo i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det vil si Sion.

Og alle Israels menn kom sammen hos kong Salomo i måneden Etanim, under festen. Det er den sjuende måneden.

Da alle de eldste i Israel var kommet, løftet prestene paktkisten opp.

De førte Herrens paktkiste, møteteltet og alle de hellige gjenstandene i teltet opp. Prestene og levittene bar dem.

Kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet seg rundt ham, stod foran kisten og ofret sauer og okser, så mange at de ikke kunne telles.

Prestene bar Herrens paktkiste til dens plass i det innerste rommet i huset, det helligste av det hellige, under kjerubenes vinger.

For kjerubene spredte sine vinger over stedet der kisten stod, og kjerubene dekket over kisten og dens stenger ovenfra.

Stengene var så lange at endene kunne ses foran det innerste rommet fra det hellige, men de kunne ikke ses utenfor. Og de er der til denne dag.

I kisten var det bare de to steintavlene som Moses la der på Horeb, da Herren inngikk pakten med Israels barn da de dro ut fra Egyptens land.

Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.

Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

Da sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle skydekket.»

Jeg har bygd et opphøyd hus til deg, et sted hvor du kan bo for all tid.

Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.

Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»

Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke noen by fra Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.

Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.

Men Herren sa til min far David: «Du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, og godt var det at du hadde dette i ditt hjerte.

Men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.»

Så har Herren oppfylt sin ord som han talte, for jeg er kommet i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, som Herren hadde sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.

Der har jeg gjort en plass for kisten, hvor Herrens pakt ligger som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.

Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,

og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakt og barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.

Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag.

Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.

Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.

Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og selv himlenes himler kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.

Likevel, vend deg til din tjeners bønn og hans nødrop, Herre, min Gud, og hør ropet og bønnene som din tjener i dag retter mot deg.

La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt: «Mitt navn skal være der», så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette sted.

Hør din tjeners og ditt folk Israels nødrop som de ber, vendt mot dette sted. Du skal høre fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.

Hvis noen synder mot en annen og han blir pålagt å sverge en ed og eden kommer for ditt alter i dette huset,

hør da fra himmelen og gjør det som er rett mellom dine tjenere, døm den skyldige og få hans handlinger tilbake på hans eget hode, og rettferdiggjør den rettferdige ved å gi ham igjen etter hans rettferdighet.

Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.

Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder fordi du har plaget dem,

hør da fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode vei de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom.

Når det er hungersnød i landet, pest, kornbrann, rust, gresshopper eller sirisser, når fienden belegger deres byer, eller en hvilken som helst plage eller sykdom inntreffer,

hvilken som helst bønn eller nødrop som et menneske eller hele ditt folk Israel kommer med, hver gang de kjenner sin egen plage og sin egen sorg og strekker sine hender mot dette hus,

hør da fra himmelen, din bolig, tilgi og handle og gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte, for du alene kjenner alle menneskehjerter,

for at de alltid må frykte deg så lenge de lever på jorden som du gav våre fedre.

Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,

for de skal høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm, og kommer og ber vendt mot dette hus,

hør da fra himmelen, din bolig, og gjør alt det som den fremmede roper til deg om, for at alle folks på jorden skal kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.

Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og huset jeg har bygd for ditt navn,

hør da fra himmelen deres bønn og nødrop og sørg for deres sak.

Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem over til fienden som tar dem til fange og fører dem bort til fiendens land, langt borte eller nær,

og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.»

Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land hvor de er tatt til fange, og ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,

da må du høre fra himmelen, din bolig, deres bønn og nødrop og sørg for deres sak.

Og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og all den synd de gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de kan ha medlidenhet med dem.

For de er ditt folk og din arv som du førte ut av Egypt, fra jernovnens smelteovn.

Måtte dine øyne være åpne for din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg.

For du har skilt dem ut fra alle jordens folk til å være din arv, slik som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.

Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og nødropet, reiste han seg fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på knærne med hendene strakt ut mot himmelen.

Han reiste seg og velsignet hele Israels menighet med høy røst.

Han sa: «Velsignet være Herren som har gitt hvile til sitt folk Israel, slik han lovet. Ikke ett ord har sviktet av alle de gode ordene han talte ved sin tjener Moses.

Må Herren vår Gud være med oss, som han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller skyve oss bort.

Må han bøye våre hjerter til seg, så vi vandrer på hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover som han gav våre fedre.

Må disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, slik at han sørger for retten til sin tjener og sitt folk Israel, dag for dag.

For at alle folk på jorden må vite at Herren er Gud, og det er ingen annen.

Måtte deres hjerte være helt med Herren vår Gud, så de vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som nå.

Kongen og hele Israel med ham ofret da ofre for Herrens åsyn.

Salomo ofret fredsoffer til Herren, toogtyve tusen okser og hundre og tjue tusen sauer. Så innviet kongen og alle Israels barn Herrens hus.

På den dagen vigslet kongen den indre delen av forgården foran Herrens hus. Der ofret han brennofferet, grødeofferet og fettet fra fredsofferet, for brennofferalteret av bronse som stod foran Herren, var for lite til å romme brennofferet, grødeofferet og fettet fra fredsofferet.

Salomo holdt festen på den tiden, og hele Israel med ham, en stor forsamling fra Lebo-Hamat til Egyptens bekk, for Herrens, vår Guds, åsyn, i sju dager og sju dager, fjorten dager.

På den åttende dagen sendte han folket hjem, og de velsignet kongen og dro til sine telt, glade og med god hjertelag for alt det gode som Herren hadde gjort mot David, sin tjener, og Israel, sitt folk.