Filisterne samlet sine tropper til kamp og samlet ved Soko, som tilhører Juda. De slo leir mellom Soko og Azeka, ved Ephes-Dammim.

Saul og Israels menn samlet seg også, og de slo leir i Ela-dalen og stilte seg opp til krig mot filisterne.

Filisterne sto på den ene fjellsiden, mens Israelittene sto på den andre fjellsiden, med en dal mellom dem.

En utkjemper kom frem fra filisterenes leir, en mann ved navn Goliat fra Gat, han var seks alen og et spenn høy.

Han hadde en bronsehjelm på hodet og var kledd i en rustning av bronsefjell, som veide fem tusen sjekel bronse.

Han hadde leggbeskyttere av bronse og bar en bronsekastespyd på ryggen.

Skaftet på spydet hans var som en vevstang, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Han stilte seg opp og ropte til Israels tropp: "Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg!

Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, vil vi bli tjenere for dere. Men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, vil dere tjene oss og tjene oss som slaver.

Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."

Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og veldig redde.

David var sønn av en Efratitt fra Betlehem i Juda, ved navn Isai, som hadde åtte sønner. Isai var gammel i Sauls tid, langt fremskreden i alder.

Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul til krigen. Navnene på de tre sønnene som gikk i krigen, var Eliab, den eldste, Abinadab, den neste eldste, og Sjamma, den tredje.

David var den yngste. De tre eldste fulgte Saul.

Men David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

Filisteren kom frem morgen og kveld og stilte opp i førti dager.

Isai sa til sin sønn David: "Ta med denne efa av ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og skynd deg til leiren deres."

Ta også med disse ti ostene til deres tusenmann. Se hvordan dine brødre har det og ta med et tegn fra dem.

Saul og de, og alle Israels menn, er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.

David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.

Israelittene og filisterne stilte seg opp linje mot linje i kampformasjon.

David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.

Mens han talte med dem, kom utkjemperen, nemlig filisteren fra Gat, Goliat, frem fra filisternes linjer og ropte de samme ordene, og David hørte dem.

Da Israels menn så mannen, flyktet de alle fra ham og var meget redde.

Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? For å utfordre Israel kommer han. Kongen vil gi stor rikdom til den som dreper ham, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fri i Israel."

David spurte mennene som sto nær ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?"

Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres for den mannen som dreper ham."

Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."

David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"

Han snudde seg bort fra ham til en annen og sa de samme ordene, og folket svarte ham igjen på samme måte.

Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.

David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."

Men Saul sa til David: "Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom."

David svarte Saul: "Din tjener var gjeter for sin fars sauer. Da kom en løve og en bjørn og angrep en sau fra flokken.

Jeg gikk etter den, slo den og reddet sauen fra dens munn. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.

Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har utfordret den levende Guds hær.?

David sa videre: "Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisteren." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."

Saul kledde David i sin rustning, satte en bronseshjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.

David festet Sauls sverd rundt rustningen og forsøkte å gå, men han var ikke vant til det. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det." Så tok David det av seg.

Så tok han sin stav i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken og la dem i hyrdetasken sin, i vesken. Med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.

Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.

Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.

Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.

Filisteren sa til David: "Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."

David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, ham du har hånet.

I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hugge hodet av deg. I dag vil jeg gi de døde kroppene fra filisternes hær til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele verden kan vite at Israel har en Gud.

Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."

Da filisteren gikk frem mot David for å angripe ham, løp David raskt mot slaglinjen for å møte filisteren.

David stakk hånden i vesken, tok frem en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen gravde seg inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.

Så David seiret over filisteren med slyngen og steinen, slo filisteren og drepte ham, selv om han ikke hadde noe sverd i hånden.

David løp frem og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren, drepte ham og hugget hodet av ham. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.

Israelittene og judittene reiste seg, ga et kamprop og forfulgte filisterne til Gat og Askelons porter. Filisterne lå døde langs veien til Shaarim, til og med til Gat og Ekron.

Da israelittene kom tilbake fra å forfølge filisterne, plyndret de deres leir.

David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.

Da Saul så David gå frem mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: "Abner, hvem er denne unge mannens far?" Abner svarte: "Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke."

Kongen sa: "Finn ut hvem denne ynglingen er."

Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.

Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."