Hanna ba en bønn og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, min styrke løftes opp av Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.

Det finnes ingen hellig som Herren, for det er ingen utenom deg, og det er ingen klippe som vår Gud.

Hold opp med å snakke så høyt og stolt, la det ikke komme frekke ord fra deres munn for Herren er en Gud som vet alt, og av Ham blir alle gjerninger veid.

Buer til kraftige krigere er knust, og de som snubler, har fått styrke til å bære byrder.

De mettte har leid seg ut for brød, mens de sultne er blitt mette. Den barnløse har født syv barn, men hun med mange barn visner hen.

Herren dreper og gir liv, Han fører ned til dødsriket og bringer opp igjen.

Herren gjør fattig og Han gjør rik, Han ydmyker og Han opphøyer.

Han løfter opp den fattige fra støvet, fra dyngen hever Han de trengende for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærefull trone. For jordens søyler hører Herren til; på dem har Han bygd verden.

Han vokter sine troendes føtter, men de gudløse skal fortapes i mørket, for ingen seirer ved egen styrke.

Herrens motstandere skal knuses, mot dem skal Han tordne fra himmelen. Herren dømmer jordens ender, Han gir kongen styrke og opphøyer sin salvedes horn.

Elkana dro hjem til Rama, men gutten tjenestegjorde for Herren under presten Eli.

Eli's sønner var onde menn; de kjente ikke Herren.

Det var prestens praksis mot folket: Når noen ofret et slaktoffer, kom prestens tjener med en tregrenet gaffel i hånden mens kjøttet kokte.

Han stakk den i gryten eller kjelen, eller pannen, eller karet, alt som ble dratt opp med gaffelen, tok presten for seg selv. Slik gjorde de med alle israelittene som kom til Shilo.

Selv før de brakte fettet som røykoffer, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: 'Gi kjøtt til presten å steke, han vil ikke ta imot kokt kjøtt av deg, men kun rått.'

Hvis mannen svarte: 'La dem først brenne fettet til offer, så kan du ta så mye du ønsker,' sa han: 'Nei, gi det nå, eller jeg tar det med makt.'

Deres synd var meget stor for Herren, fordi mennene behandlet Herrens offer med forakt.

Men Samuel tjenestegjorde for Herren; gutten var kledd i en linned efod.

Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å tilby det årlige offeret.

Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.

Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp med Herren.

Eli var veldig gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til telthelligdommen.

Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra hele folket om deres onde gjerninger.'

Nei, mine sønner, ryktene jeg hører er ikke gode; dere forårsaker at Herrens folk synder.

Når en mann synder mot en annen, er det Gud som vil dømme, men når en mann synder mot Herren, hvem kan da be for ham? Men de hørte ikke på farens advarsel, for Herren ønsket å drepe dem.

Gutten Samuel ble stadig større og var ansett både hos Herren og blant mennesker.

Så kom en Guds mann til Eli og sa: 'Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg tydelig til din forfedres hus da de var i Egypt under farao?

Jeg valgte dem blant alle Israels stammer til å være mine prester, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære en efod for mitt ansikt, og jeg ga din forfader huset alt korn fra Israels brennoffer.'

Hvorfor tramper dere da med føttene på mine ofre og gaver som jeg påbød, og hvorfor hedrer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere på de beste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?

Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.

Se, dager kommer da jeg vil avskjære din arm og din forfaders hus, så ingen gammel mann vil være i ditt hus.

Du vil se nød i min bolig til tross for all den velsignelse som Israels Gud vil gi, og ingen i ditt hus skal bli gammel.

En mann som jeg ikke avskjærer fra mitt alter vil være der for å fortære dine øyne og bedrøve din sjel, og hele ditt hus skal dø i sin blomstring.

Dette er tegnet for deg som skal komme over dine to sønner, Hofni og Pinhas: På én dag skal de begge dø.

Og jeg vil reise opp for meg en trofast prest, som vil gjøre etter mitt hjerte og min sjel, og jeg vil bygge ham et varig hus, og han skal vandre alltid for min salvede.

Alle som blir igjen av ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en liten mynt og et stykke brød og si: 'La meg være en av prestene, så jeg kan få noe å spise.'