David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?

Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.

Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?

David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte til bords med kongen for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden den tredje dagen.

Hvis din far savner meg, så si: David ba meg inntrengende om tillatelse til å løpe til Betlehem, hans by, fordi det er et årlig offer for hele familien der.

Hvis han sier: Det er godt, så er alt vel med din tjener. Men hvis han blir svært sint, så vit at det onde er avgjort av ham.

Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?

Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det?

David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?

Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Så gikk de begge ut på marken.

Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg,

måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.

Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.

Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate.

Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.

Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

Jonathan sa til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi ditt sete vil være tomt.

Og på den tredje dagen gå grundig ned til det stedet hvor du skjulte deg den gangen, og bli ved siden av steinen Ezel.

Jeg vil skyte tre piler på siden av den som om jeg skjøt etter et mål.

Se, jeg vil sende gutten og si: Gå og finn pilene! Hvis jeg sier til gutten: Se, pilene er bortenfor deg, hent dem, så kan du komme tilbake, for da er det fred, og det er ingen fare, så sant HERREN lever.

Men hvis jeg sier til den unge: Se, pilene er foran deg, lungt deg bort, for HERREN sender deg bort.

Og hva vi har talt om, du og jeg, se, HERREN er vitne mellom deg og meg for evig.

David skjulte seg på marken. Så kom nymånen, og kongen satte seg til bords for å spise mat.

Kongen satt på sin vante plass ved veggen, og Jonathan reiste seg, men Abner satte seg ved siden av Saul. Men Davids plass var tom.

Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren, sikkert er han ikke ren.

Men dagen etter nymånen, den andre dagen, var også Davids plass tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?

Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.

Han sa: La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da reise og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.

Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?

Så lenge Isais sønn lever på jorden, skal ikke du og ditt kongedømme bestå. Så send bud og før ham hit til meg, for han fortjener å dø.

Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

Saul kastet spydet mot ham for å slå ham ned. Slik forstod Jonathan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

Jonathan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke brød den andre dagen av nymånen, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde ydmyket ham.

Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.

Han sa til gutten: Løp, finn pilene jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han pilen langt forbi ham.

Da gutten kom til det stedet hvor pilen hadde falt, ropte Jonathan etter ham: Er ikke pilen foran deg?

Så ropte Jonathan etter gutten: Skynd deg! Ikke stå stille! Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.

Gutten forstod ingenting; bare Jonathan og David visste om saken.

Jonathan gav våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå og bær dem til byen.

Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.