Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.

David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redselsslagen da han møtte David, og sa til ham: ‘Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?’

David svarte presten Ahimelek og sa: ‘Kongen har pålagt meg en sak og sagt til meg: Ingen må vite noe om saken jeg sender deg med, eller hva jeg har befalt deg. Jeg har også avtalt et møtested med tjenerne mine på et bestemt sted.’

‘Så nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød, eller det som finnes her.’

Presten svarte David og sa: ‘Jeg har ikke noe vanlig brød tilgjengelig, men det er hellig brød, hvis tjenerne bare har holdt seg fra kvinner.’

David svarte presten og sa: ‘Sannelig, kvinner er holdt borte fra oss som vanlig når jeg drar ut, og tjenerne har holdt sine kropper hellige, selv om oppdraget var av vanlig art. Hvor mye mer er det ikke i dag at deres kropper er hellige?’

Presten ga ham derfor det hellige brødet, for det var ikke noe annet brød der, enn skuebrødene som var blitt fjernet fra Herrens nærvær for å legge fram varmt brød på den dagen det ble tatt bort.

En av Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg, edomitten, overhyrden til Saul.

David sa til Ahimelek: ‘Har du ikke et spyd eller et sverd her for hånden? For jeg tok verken mitt sverd eller mine våpen med meg, på grunn av kongens oppdrag som hastet.’

Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’

David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.

Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’

David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.

Han forandret sin opptreden foran dem og oppførte seg som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten og lot spyttet flyte ned over skjegget sitt.

Akisj sa til sine tjenere: ‘Se, dere ser mannen er gal! Hvorfor har dere brakt ham til meg?’

‘Manglet jeg galninger, siden dere har brakt denne til å opptre som gal foran meg? Skal denne komme inn i mitt hus?‘