Verse 1
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
Verse 2
Så David sto opp og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat, sammen med de seks hundre mennene som var med ham.
Verse 3
David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sine familier. David hadde med seg sine to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.
Verse 4
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, ga han opp å lete etter ham.
Verse 5
David sa til Akisj: 'Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?'
Verse 6
Den dagen ga Akisj ham Siklag, og derfor har Siklag tilhørt Judas konger like til denne dag.
Verse 7
Den tiden David bodde i filisternes land var ett år og fire måneder.
Verse 8
David og mennene hans dro opp og herjet blant gesjurittene, girsittene og amalekittene. Fra gammelt av bodde disse folkene i landet som strekker seg fra Sur mot Egypt.
Verse 9
David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
Verse 10
Da Akisj spurte: 'Hvor har dere gjort om i dag?' svarte David: 'Mot sør i Juda, mot sydlandske jerahmeelittere og kenittitteres områder.'
Verse 11
David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
Verse 12
Akisj stolte på David og tenkte: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk Israel. Nå vil han være min tjener for alltid.'