På den tiden samlet filistrene sine hærer for å gå i krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet godt at du og dine menn skal gå ut sammen med meg i hæren.'

David svarte Akisj: 'Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Akisj sa da til David: 'Derfor skal jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.'

Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hvor hans hjem var. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.

Filistrene samlet seg og kom og slo leir i Shunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa.

Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.

Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, gjennom Urim eller gjennom profetene.

Så sa Saul til sine tjenere: 'Let etter en kvinne som kan mane fram ånder, så vil jeg gå til henne og rådføre meg med henne.' Tjenerne svarte: 'Det finnes en kvinne i En-Dor som kan mane fram ånder.'

Da gjorde Saul seg ukjenkjennelig og tok på andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: 'Mane nå fram en ånd for meg og kall fram den jeg sier.'

Kvinnen svarte ham: 'Du vet godt hva Saul har gjort; hvordan han har fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du en felle for meg og vil føre meg til døden?'

Saul sverget til henne ved Herren: 'Så sant Herren lever, skal ingen skyld falle på deg for denne saken.'

Da spurte kvinnen: 'Hvem skal jeg kalle fram for deg?' Saul svarte: 'Kall fram Samuel for meg.'

Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du bedratt meg? Du er jo Saul!'

Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom komme opp fra jorden.'

Saul spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Da forstod Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.

Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'

Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'

Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.

Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte hans brennende vrede mot Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.

Og Herren vil også gi Israel sammen med deg i filistrenes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filistrenes hånd.

Straks falt Saul langflate til jorden, grepet av frykt for Samuels ord. All styrke forlot ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.

Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært redd. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har hørt på deg og satt livet på spill. Jeg har gjort som du sa til meg.

Nå ber jeg deg, hør også på din tjenerinne og la meg få sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får styrke når du skal dra av sted.'

Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Den slaktet hun i en fart, tok mel, knadde deig og bakte usyrede brød.

Så satte hun det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.