Filisterne samlet alle sine hærer ved Afek, mens Israel slo leir ved kilden i Jisre'el.

Fyrstene blant filisterne marsjerte frem med sine hundre- og tusenmenn, og David og hans menn kom sist sammen med Akish.

Fyrstene i filisterenes hær spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akish svarte: 'Det er David, som var tjener for Saul, Israels konge, og som har vært hos meg i mange dager, ja, i flere år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han gikk over til meg og frem til i dag.'

Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'

Er dette ikke David, om hvem de sang i danser: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?

Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'

Derfor, gå tilbake nå i fred og ikke gjør noe som skulle være ondt i filisterhøvdingenes øyne.

David sa til Akish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener fra den dagen jeg kom til deg og frem til i dag, at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot mine herres, kongens, fiender?'

Akish svarte David og sa: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterhøvdingene sier at du ikke må gå med oss i kampen.'

Så stå opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som har kommet med deg. Reis dere tidlig i morgen og dra bort så snart det blir lyst.

David og hans menn reiste tidlig om morgenen for å vende tilbake til filisterenes land, mens filisterne dro opp til Jisre'el.