Det var en mann fra Benjamin som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminitter, en mektig kriger.

Han hadde en sønn som het Saul, ung og velbygd, og det var ingen blant Israels folk som var bedre enn ham. Han var et hode høyere enn alle andre.

Aseninnene til Kish, Sauls far, hadde gått seg bort. Da sa Kish til sin sønn Saul: «Ta med deg en av tjenesteguttene og dra av sted, let etter aseninnene.»

Saul dro gjennom Efraims fjelland og gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke. De gikk videre gjennom området Shaalim, men de var ikke der heller. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.

Da de kom til området Zuf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for aseninnene.»

Men tjeneren svarte: «I denne byen er det en Guds mann; han er ansett, og alt han sier, går i oppfyllelse. La oss gå dit, kanskje kan han vise oss veien vi bør gå.»

Saul sa til tjeneren sin: «Hvis vi går dit, hva skal vi da gi mannen? Brødet i sekkene våre er slutt, og det er ingen gaver vi kan gi til Guds mannen. Hva har vi?»

Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, jeg har en kvart sekel sølv. Jeg kan gi det til Guds mannen, så han kan fortelle oss veien vår.»

Før i tiden i Israel, når en mann gikk for å spørre Gud, sa han: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå kalles en profet, ble før kalt en seer.

Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.

Da de gikk oppover veien til byen, møtte de noen jenter som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»

Jentene svarte: «Ja, han er her. Se, han er rett foran dere. Skynd dere, for han kom til byen i dag, fordi folket skal holde offerfest på høyden.»

Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. Folket begynner ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret; etter det spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.»

De gikk opp til byen, og akkurat da de kom inn i byen, gikk Samuel dem i møte på vei opp til høyden.

Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,

«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»

Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»

Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»

Samuel svarte Saul: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen skal jeg la deg gå, og jeg skal fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.»

Nå angående aseninnene som gikk seg bort for tre dager siden, ikke bry deg om dem, for de er funnet. Og for hvem er alt det dyrebare i Israel? Er det ikke for deg og hele din fars hus?»

Saul svarte: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?»

Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem til hallen og ga dem et hederssete blant de inviterte, som var omtrent tretti mann.

Samuel sa til kokken: «Sett fram det stykke kjøtt jeg ga deg, som jeg ba deg legge til side.»

Kokken hentet lårstykket og det som hørte til, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Se, her er det som ble spart på, sett det foran deg og spis! For det ble holdt til deg denne dag da jeg sa: Jeg har innbudt folket.» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.

Etter at de gikk ned fra høyden til byen, talte Samuel med Saul på hustaket.

De sto opp tidlig, og ved morgengrydde kalte Samuel Saul opp til hustaket og sa: «Stå opp, så skal jeg sende deg hjem.» Saul reiste seg, og de gikk ut sammen, både han og Samuel.

Mens de var på vei mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og tjeneren gikk videre. «Men du, stå stille nå, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»